Skal investere 40 milliarder i Norge

Statnett fikk i fjor et resultat på 3 milliarder kroner. Rundt halvparten av overskuddet tar staten i utbytte, mens rundt 1,5 milliard går tilbake til strømkundene i form av redusert nettleie.

Samtidig opplever det store, statlige nettselskapet protester fra de nordnorske fylkene som krever at utbyggingsprosjektene i nord prioriteres.

Etter mørkleggingen i begynnelsen av uka har fylkesrådslederne i Nordland og Troms holdt møte og slått fast at situasjonen i de to fylkene er uakseptabel.

Statnett selv innrømmer at store deler av det norske kraftnettet trenger en oppgradering, men kommunikasjonsdirektør Tor Inge Akselsen sier samtidig at det hele tiden pågår en betydelig utbedring og forsterkning i nettet.

Tar for lang tid

På spørsmål om pengemangel er årsaken til at nettet ikke er tilstrekkelig bygget ut sier Akselsen at så langt har ikke finansieringen vært noen flaskehals.

– Selv om staten tar rundt halvparten av overskuddet i utbytte kan ikke vår kapitalsituasjon sammenlignes med den man hadde i Statkraft. Trenger vi midler, regner vi med å få det, sier Akselsen.

– Det er selve prosessen som tar så lang tid. I gjennomsnitt går det ti år fra Statnett begynner å planlegge en utbygging til den er gjennomført, sier Akselsen.

Han bekrefter at selve utbyggingen representerer en beskjeden del av denne perioden. Selv om ikke alle strekninger fører til så kraftige reaksjoner som utbyggingen i Hardanger, er det så mange interesser som det skal tas hensyn til at prosjektene trekker ut.

– Hvis for eksempel resultatet i Hardanger blir en sjøkabel, vil perioden som går med strekke seg fra 2004 til 2018. Da nærmer vi oss 15 år, sier Akselsen.

40 milliarder på 10 år

Han sier Statnett tar sikte på å investere 40 milliarder kroner i utbedringer av nettet de neste ti årene. I 2010 gikk det med 2 milliarder kroner til investeringer. En viktig del av dette gikk til kabler og ledninger mellom Norge og utlandet.

– Det er viktig for vår egen forsyningssikkerhet at vi kan importere kraft i perioder. I fjor hadde Norge en samlet netto import på 7,6 TW/h. Norsk egenproduksjon ligger i et normalår rundt 120 TW/h.

– Grunnen til den store importen er at magasinfyllingen ved årsskiftet var på det laveste nivået noensinne. Samtidig har det igjen vært en kald vinter. Importen viser betydningen av å kunne lene seg på den langt mindre væravhengige kraftproduksjonen i Nederland, Danmark og Tyskland, sier Akselsen.

Prosjektene

En gjennomgang av investeringene viser at det i 2010 ble ferdigstilt stasjoner blant annet ved Dagali, Porsgrunn, Kvandal, Sima og Svartisen.

De største prosjektene under arbeid er de nye kablene som nå legges over Oslofjorden samt landanleggene ved Evje og Teigen.

I Hardanger er anleggsarbeidet startet på strekningen Samnanger-Mødalen der 30 fundamenter var støpt ferdig ved årets utgang.

Andre prosjekter er under konsesjonsbehandling. Det gjelder blant annet Ørskog-Fardal med et traséalternativ forbi Naustdal i Bremanger og kabling mot Ørskog. (©NTB)