Fjellfrø gir naturen tilbake

Siden 2005 har forskere ved Bioforsk Landvik fått hjelp av botanikere til å samle inn frømateriale fra den norske fjellheimen. Totalt har de benyttet et 30-talls økotyper, fra blant annet Setesdalsheiene, Hardangervidda Rørosvidda og Dovrefjell. De viktigste artene er sauesvingel, fjellrapp, fjellkvein, fjelltimotei og smyle. Etter en nøye utsiling av frøene har de beste fått lov til å gjøre nytte for seg og oppformere seg i jorda i lavlandet på Landvik. Deretter har frøene blitt sendt ut til en gruppe frøavlere i Telemark, som oppformerer frøene videre til større anlegg.

Det som begynte som en neve frø har dermed blitt sekk på sekk med verdifullt frømateriale. Innholdet renses på Landvik, før det selges videre. I første omgang til prosjektdeltagerne, deretter på det øvrige markedet. Frøene brukes til revegetering der de hører hjemme; fjellet.

Verdifull nisjenæring

- Kjøperne står i kø! Det forteller forsker og prosjektleder ved Bioforsk Landvik, Trygve S. Aamlid. Han føyer til at alle som deltar i prosjektet, Statkraft, NVE og Forsvarsbygg har forkjøpsrett. Selv om det fireårige frøavls-prosjektet avsluttes neste år vil produksjonen fortsette, mener Aamlid. - Det er et sug i markedet, og frøavlerne er entusiastiske.

Hovedeier for det brukerstyrte prosjektet er Telemark frøavlerlag som i prosjektperioden midler fra Innovasjon Norge til utviklingen av frøavlsnæringen, slik at dette kan bli en ny nisjenæring for medlemmene. Det er heller ingen fare for at frøproduksjonen flyttes utenlands.

- Naturmangfoldloven fra 2009 forbyr bruk av importert genmateriale i fjellet, så det er nærmest pålagt bruk av norske frø, forteller Aamlid.

Frøavlsprosjektet i Bioforsk er todelt. Innhenting og oppformering av frømateriale for Sør-Norge og opp til Salten, i regi av 'Fjellfrø'- ledes av Trygve S. Aamlid ved Bioforsk Landvik. Den andre delen 'Nordfrø' ledes av forsker Christian Uhlig fra Bioforsk Holt i Tromsø, som har ansvar de nordligste fylkene.

Soppangrep

Fortsatt er det et år igjen av prosjektperioden, men Aamlid forteller at produksjonen nå er godt etablert. Sammen med sine kollegaer har han sett spesielt på dyrkingsteknikken, og innrømmer at de har fått seg noen overraskelser underveis.

- Dette er ingen enkel produksjon. Uventede soppangrep har vi hatt, og det er ikke så rart - i 1200 meters høyde over havet er det ikke like mange naturlige fiender som i lavlandet på Landvik eller i Gvarv.

Frøenes runddans ender til slutt opp der det hele begynte - i fjellheimen. Åpne flekker og sår i naturen sås varsomt igjen - og om litt blir det igjen grønt.

Om prosjektet

I henhold til utkast til ny "Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold" (NOU 2004:28) skal det brukes stedegent plantemateriale ved restaurering av anleggsområder i fjellet. Prognoser utarbeidet av Norges Vassdrags- og Energidirektorat NVE, Statkraft Energi AS og Forsvarsbygg viser at det i framtida vil være behov for frø av stedegne gras og urter til en verdi av 2-3 mill kroner pr år.

Målet med prosjektet 'Fjellfrø' er (1) å samle inn frø av stedegne økotyper / provenienser av minst 10 arter (hovedsakelig grasarter, men også urter); (2) å utvikle metoder for kostnadseffektiv frøformering av disse artene; og (3) å prøve ut det oppformerte frømaterialet i utvalgte anleggsområder i fjellet.

Finansiering

Prosjektet gjennomføres som et brukerstyrt innovasjonsprosjekt med Telemark frøavlerlag som prosjekteier og NVE, Statkraft Energi AS, Forsvarsbygg og Felleskjøpet Øst Vest som medeiere. Frøavlen / utviklingsarbeidet foregår hos medlemmer av frøavlerlaget. Et større demonstasjonsfelt med sammenlikning av stedegne og tradisjonelt (importert) plantemateriale er anlagt i Bitdalen, Rauland. Prosjekteier har engasjert Bioforsk og Forsøksringen Telemark til å utføre forsøk og gi råd om dyrkingsteknikken for de ulike arter.

Byggeindu