Entreprenørkommunen Alta (Videoreportasje)

69 grader og 58 minutter nord ligger en av kommunene i landet med flest entreprenører per innbygger. Alta er med sine litt under 20.000 innbyggere den mest folkerike kommunen i Finnmark, og ifølge tall i Brønnøysundregistrene jobber omtrent 7,5 prosent av alle altaværinger i en av de 423 bedriftene som er registrert under bygg-, anlegg- og grunnarbeid.

Kontrakter som lyses ut i Finnmark, får gjerne mange tilbud fra selskaper stasjonert i Alta. Da Vegvesenet lyste ut konkurranse om bygging av ny kontrollstasjon i Kvenvik innerst i Altafjorden, var det hele ni entreprenører som leverte tilbud. Samtlige er lokale firma.

– Vi er jo mange entreprenører i Alta, men det er ikke nødvendigvis så mye som bygges i kommunen. Så når et oppdrag av denne typen lyses ut, er det selvfølgelig mange som vil regne på det, smiler Geir Svendsen.

Entreprenørbedriften Byggmester Geir Svendsen var lavest på anbudet, med et bud på 11,4 millioner kroner, og Svendsen selv synes det er flott at han utkonkurrerte nabobedriftene. Han vedgår dog at det ikke bare er enkelt å hevde seg i en kommune hvor det er så mange om beinet.

– Du må være sulten på jobben, og du må ha gode folk, slik at du kan regne seg ned mot smertegrensen, og finne de gode løsningene som gjør at det blir økonomi i det, sier han.

Nye farvann

53-åringen vokste opp i en søskenflokk på 13 i ei lita bygd, én mil med båt unna internatskolen i kommunesenteret, og har jobbet som håndverker i Alta siden han gikk ut av yrkesskole i Alta i 1980.

– Det er artig å jobbe som entreprenør. Du møter nye folk og nye utfordringer, og du jobber ikke på samme plassen år etter år, sier han mens han kjører på vei til et av flere byggeprosjekter Byggmester Geir Svendsen har i kommunen.

På andre siden av byen går daglig leder i Altas største entreprenørbedrift, Harald Nilsen Entreprenørforretning, langs vannkanten i den gamle bardehvalbukta Bossekop. I motsetning til mange andre kystbyer, orienterer ikke Alta seg særlig mot vannet.

Det har daglig leder Halvdan Heggheim og nestleder Tore Kalland tenkt å endre.

Som mange andre entreprenører i et intensivt og konkurransedyktig marked, har Harald Nilsen Entreprenørforretning sett nytten av å utvikle egne prosjekter i tillegg til å regne på anbud.

– De siste årene har vi utviklet en rekke prosjekter selv, og det vil vi nok fortsette med. I Bossekop har vi kjøpt en av Altas beste tomter med fantastisk havutsikt, sier Heggheim fornøyd.

Bossekop brygge er tegnet av arkitekt Stein Halvorsen, og er regulert til 120 boliger.

Hender og hode

Den 46 år gamle bedriftslederen synes ikke det er så rart at Alta har blitt en så stor entreprenørkommune, men vedgår at det nok er et større bygg- og anleggsmiljø i kommunen enn hva som er landsgjennomsnittet.

– Alta har sterke håndverkertradisjoner helt tilbake til 1950-årene, forklarer Heggheim.

– Før da var folk gjerne bønder og fiskere, eller så jobbet de i bergverksdriften. Uansett har man vært vant til å jobbe for føden, og spesielt rundt skifernæringen har det vært stor gründer-ånd i Alta, sier han.

Hvorfor Alta-bedriftene stadig vinner oppdrag i Finnmark mener entreprenørsjefen kan forklares med at byggebransjen i Alta har en tendens til å ikke bare tiltrekke seg de beste hendene, men også de beste hodene.

– Hadde dette vært Trondheim eller Tromsø, er det nok mange flere som ville endt opp på Universitetet, men i stedet har vi heller fått en veldig høy standard på arbeiderne ute på byggeplassen, forklarer nestleder i Harald Nilsen Entreprenørforretning, Tore Kalland.

– Og det er også kultur i Alta for lokalt eierskap av bedriftene, og mange er eid av de ansatte. Vi har også fokus på å utvikle arbeiderne, og i Harald Nilsen har vi, for eksempel, en lærlingeprosent mellom 18 og 20, forteller Heggheim.

På hjemmebane

Harald Nilsen-sjefen vedgår at det nok kan bli mange om beinet til tider, og at det er utfordrende å operere i den størrelsesordenen som det 55 år gamle entreprenørselskapet har lagt seg på. Oppdrag for rundt 10 millioner kroner får gjerne tosifrede antall Alta-entreprenører som regner på kontrakten, og når oppdragene blir store nok, prøver også riksentreprenørene seg.

Som regel, forteller Heggheim, får ikke de Alta-baserte entreprenørene noe særlig geografisk forsprang heller.

– Det er 50 mil å kjøre til Vadsø herifra, så selv om de landsomspennende entreprenørene må reise et stykke for å komme opp hit, slipper vi heller ikke unna. Så det er nok ikke geografien som gjør at vi vinner oppdrag. De store prøver seg jo, men de fleste drar hjem igjen, sier han.

I tillegg til et stort antall entreprenørbedrifter, har også Alta et sterkt rådgivermiljø, og også solide leverandører til byggebransjen.

– Vi har veldig mye kompetanse samlet i Alta i forhold til de andre kommunene i Finnmark. Vi trekker nok også til oss mye kompetanse fra omkringliggende kommuner, sier Heggheim, som blant annet trekker frem nærheten til betongelementfabrikk Jaro som en styrke for Alta-bedriftene.

Bygger ut

Hvor den lakserike Altaelva munner ut i sjøen, ligger betongelementfabrikken, omgitt av entreprenør- og leverandørforretninger. Fabrikken har vært med på hele det nordlige entreprenøreventyret, og kan spore driften tilbake til 1948, da Cementvareverket produserte betong ved elva.

I årene siden har fabrikken produsert både rør, betongstein, elementer og ferdigbetong for bygg- og anleggsnæringen i Finnmark og Troms.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Fabrikken har bygd seg opp litt etter litt siden at den ble startet for å produsere rør og kummer rett etter krigen. Etter hvert som vi begynte å produsere elementer til bygninger og infrastruktur, har vi nok hatt en god del å si for kompetanseutviklingen hos entreprenørene også, sier daglig leder Olav Jørgensen i Jaro.

Fabrikken må bygges ut for å kunne utvikle seg i samme tempo som den aktive bygg- og anleggsbransjen i kommunen.

– Det sitter en veldig høy kompetanse hos entreprenørene i Alta. En stor andel av de ansatte har fagbrev, ledelse og funksjonærer har høy kompetanse og lang erfaring. De er trofaste kunder, og uten dem hadde vi jo ikke kunne utviklet oss heller. Kompetanseutvikling går begge veier, påpeker Jørgensen.

Av de gjennomsnittlig 50.000 tonn betongelementer og ferdigbetong som Jaro produserer i året, går mellom 35.000 og 40.000 til prosjekter i Finnmark, mens resten går til Troms. Og i Finnmark er det gjerne entreprenørene fra Alta som bygger.

– God vei

Maskinentreprenør Kåre K. Kristensen har i løpet av 40 års drift i Alta utviklet seg til å bli blant de største maskinentreprenørene i en kommune med hele 24 MEF-medlemmer.

Arne Kristensen gikk inn i bedriften i 2003 som driftsansvarlig. Storebror Kåre grunnla entreprenørbedriften på midten av 70-tallet, og Kåre K. Kristensen har i disse dager full aktivitet på E6-utbyggingen i Alta. Denne våren vant bedriften med 19 ansatte kontrakten om ny E6 gjennom bygda Talvik i Alta kommune. Vinnerbudet på litt under 35 millioner kroner var 18 millioner lavere enn høyeste bud på oppdraget.

– Det er et tøft marked, og vi må alltid regne med at det blir hard konkurranse på et prosjekt, sier daglig leder Arne Kristensen.

En rekke E6-parseller gjør at det er god fart og høy temperatur i anleggsmarkedet i Finnmark. Kristensen forteller at det for tiden er bra med jobber, men at entreprenørtettheten i kommunen gjør at det fortsatt er veldig mange som er sultne på hver jobb.

– Det er konkurranse på hele linja, og hvis vi ønsker å vinne kontrakter, må vi ganske enkelt være bedre enn de andre. Det er ingen tvil om at det er et tøft marked her oppe, men vi er fleksible, og det er det som gjør at vi får det til.

Fra 19 mai til 24 juli går sola aldri ned over Alta. Med entreprenørkommunens solide selskaper og med fylkets yrende byggeaktivitet, ser det desto lysere ut for den helt nordlige byggebransjen.