Miljødirektoratet: ulovlig å dumpe hageavfall i naturen

– Ifølge forurensningsloven er det ulovlig å dumpe hageavfall i naturen, utenfor hager. Dette regnes nemlig som forsøpling, på samme måte som dumping av annet avfall, sier direktør Ellen Hambro, i en pressemelding fra Miljødirektoratet.

Et sikkert vårtegn er den årlige oppryddingen i private hager og fellesområder i borettslag. Det kostes, rakes og klippes.

– Du har lov til å ha fremmede plantearter i hagen, men du må passe på at de ikke sprer seg utenfor hagen din. Denne aktsomhetsplikten gjelder for alle, melder Miljødirektoratet.

Artsdatabanken, vår nasjonale kunnskapsbank for naturmangfold, har risikovurdert de fremmede artene i Norge.

– Mange fremmede arter gjør skade i naturen, de kan for eksempel utkonkurrere planter som hører naturlig til her. Derfor er det viktig at de fremmede artene ikke sprer seg fra hagen til naturen, sier Bjarte Rambjør Heide, direktør i Artsdatabanken, i meldingen.

Artsdatabanken har ansvar for å risikovurdere nesten 2.500 arter i Fremmedartslista.

– Av dem er det 1200 karplanter, og 80 prosent av disse har rømt fra hager. Det er viktig at du blir kjent med de fremmede planteartene, og reglene som gjelder. Noen fremmede plantearter er forbudt å importere, selge og sette ut i naturen. Disse artene finner vi på en forbudsliste, skriver direktoratet.

Her er noen råd om hvordan hageavfall bør håndteres fra Miljødirektoratet:

• Du kan enten legge opp til å kompostere hageavfall innenfor egne eiendomsgrenser, eller sørge for at avfallet blir transportert til kommunens renovasjonsanlegg.
• Hageavfall som inneholder fremmede plantearter skal sorteres fra annet hageavfall, fordi det skal brennes eller varmebehandles.
• Hageavfall som ikke inneholder fremmede arter er en betydelig ressurs som bør tas med til kommunale søppelfyllinger.
• Det er gratis å kaste kvist og planter på kommunens deponi.

Spredning av fremmede arter er en av de største truslene mot naturen, ifølge Miljødirektoratet. Målet med å bekjempe en fremmed planteart er å bli kvitt inntrengeren, slik at den opprinnelige naturen kan etablere seg i området igjen. Artene i en blomstereng med mangfoldige, sjeldne og truede arter, kan bli utkonkurrert av én enkelt fremmed planteart, for eksempel fremmedartene kjempebjørnekjeks, hagelupin, parkslirekne eller rynkerose.

– Ifølge FNs naturpanel øker antallet etablerte fremmede arter i verden raskere nå enn noen gang tidligere i historien. For å lykkes i kampen mot fremmede arter er det avgjørende med grundig miljøovervåking og målrettet innsats når vi oppdager en ny skadelig art, sier Ellen Hambro.

– Når fremmede arter sprer seg, kan de konkurrere ut arter som naturlig hører hjemme i et område, og natur kan gå tapt, sier Bjarte Rambjør Heide.