Klima 2050 finner løsninger

Det bygde miljø er spesielt sårbart for klimaendringer, og i Klima 2050 jobbes det for å finne løsninger for bygg-, eiendoms-, anleggs- og transportsektoren. Årsrapporten for 2016 gir en oversikt over resultater etter to års arbeid, og hvilken nytteverdi dette gir partnerne.

– Det er en utfordring å gjøre kunnskap om til praksis. Vår jobb er å implementere funnene fra forskningen, for eksempel å bygge en drensløsning på ny måte. Da er det helt avgjørende å få til god dialog mellom forskningen og brukerne, sier Gordana Petkovic i Vegdirektoratet i en pressemelding.

Påvirker forsikringsordningene
Forsikringsbransjen lever tett på konsekvensene av klimaendringene. Ifølge Geir Trulserud i Finans Norge, kom regningen på over en halv milliard kroner bare etter de store nedbørsmengdene i Asker og Bærum i august 2016.

– Det er interessant at Klima 2050 ser på hvordan eksisterende bygningsstruktur påvirkes, og hvilke forbedringsmuligheter som finnes, sier Trulserud. – At man finner nye metoder, som f.eks. grønne tak for å ta unna store nedbørsmengder, er viktig for oss. For de som bygger og renoverer med hensyn til klimatilpasning, kan det med tiden bli aktuelt å tilby bedre forsikringsordninger.

Grønne, blå og grå tak
Ekstremnedbør overbelaster vann- og avløpsnettverk. Utfordringene forsterkes av fortetting i urbane områder, siden det blir færre naturlige områder som absorberer vannet. Takene kan være en del av løsningen. Ikke bare de grønne takene; helst blågrønne eller blågrå.

– Den tradisjonelle måten å håndtere overvann på, flytter bare vannproblemene til et nytt sted. Vi må finne løsninger som gjør at mest mulig nedbør kan håndteres på egen tomt, sier Per Møller-Pedersen, daglig leder i Storm Aqua.

På avløpsrenseanlegget på Høvringen har Saint-Gobain Weber og Skjæveland Gruppen gått sammen med Trondheim kommune for å prøve tre ulike takløsninger. Ett av feltene består av et permeabelt dekke av belegningsstein som ligger på et spesielt leca-materiale. Leca-materialet absorberer vannet midlertidig, for så å frigjøre det gradvis. I første omgang vil forskerne sammenligne fordrøyning og avrenning mot henholdsvis et sedumtak og vanlig svart taktekning.

– Det er hovedsakelig de kortvarige, intense regnskyllene vi ønsker å fordrøye, sier Jaran Wood fra Leca Norge, og fortsetter: – Den økte mengden overvann er samfunnsøkonomisk belastende fordi det blir mer energikrevende å drive renseanlegg. Overvann på avveie medfører i tillegg trafikale problemer, materielle skader og forurensing.

Lærer av flommene på Kvam
Mer nedbør øker faren for flere skred utløst av vann, spesielt løsmasseskred. Løsmasseskred kan utløses både av intens nedbør, lange nedbørsperioder selv med lav intensitet, samt hurtig smelting av snø og tining av frossen jord.

I løpet av 2016 har Klima 2050 videreutviklet den mest komplette hendelsesbaserte databasen for løsmasseskred hittil laget i Norge. Den er bygget på to konkrete hendelser; flom-skredene i Kvam i 2011 og 2013. NVE har hatt regien for sikringstiltakene i Kvam etter skredhendelsene.

– Vi ønsker å forbedre skredvarslingsmetodikken med jord- og flomskredvarsel. En slik komplett database vil hjelpe, sier Odd Are Jensen fra NVE, som er involvert i prosjektet.