HAB-dom ankes til Høyesterett for andre gang - støttes av bransjeorganisasjoner

– Det viser jo at en samlet bransje mener at dommen er feil, og at Høyesterett må rydde opp i og avklare hvilke krav som skal gjelde. Så vidt vi vet er det første gang en samlet entreprenør­bransje står bak en slik anke til Høyesterett, så det er unikt, sier HABs advokater Nils-Henrik Petterson og Asbjørn Dølvik fra Glittertind.

Lang kamp
Det er nesten ti år siden Statens vegvesen og HAB Construction inngikk avtale om utbedring og nybygging av en 10,3 kilometer lang veistrekning på fylkesveg 34 mellom Grime og Vesleelva i Søndre Land kommune i Innlandet. Arbeidet ble gjennomført som en utførelsesentreprise basert på enhetspriser etter NS 3430.

Etter overlevering sommeren 2013, oppsto det tvist om sluttoppgjøret. HAB krevde i sin sluttavregning betaling for en rekke poster som ikke tidligere var avregnet. Blant disse var kravene på tilleggsvederlag for plunder og heft og forsering på cirka 36,5 millioner kroner.

Saken havnet i Gjøvik tingrett, og i september 2014 ble byggherren Oppland fylkeskommune dømt til å betale HAB drøyt 9,7 millioner kroner. HAB anket så dommen til Eidsivating lagmannsrett, som i juni 2018 avsa en dom der fylkeskommunen måtte betale knappe 16 millioner kroner til entreprenøren.

Havnet i Høyesterett

Både HAB og fylkeskommunen anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Da Høyesterettsdommen var klar sommeren 2019, ble den beskrevet som en meget prinsipiell og viktig avgjørelse , fordi den trekker opp retningslinjer for hvordan tilleggskrav knyttet til plunder og heft og forsering skal håndteres.

Det var derfor knyttet stor spenning til hvordan lagmannsretten ville følge opp Høyesteretts retningslinjer når HABs krav igjen skulle opp til vurdering. I dommen fra Eidsivating lagmannsrett, som kom i desember, frifinnes Innlandet fylkeskommune for krav på tilleggsvederlag for plunder og heft og for krav om vederlag for forsering.

Prinsipielle spørsmål

Ifølge HABs advokater gjelder Høyesteretts dom først og fremst utmålingen av vederlag for plunder og heft, mens lagmannsrettens nye dom først og fremst handler om tolkningen av et avsnitt i Høyesterettsdommen.

– Lag­mannsretten har tolket avsnitt 66 slik at hvis ikke entreprenøren har sikret seg omfattende tidsnære bevis for ringvirkninger, har han heller ikke krav på vederlag. Ringvirkninger, eller forstyr­relser, er etter sin art vanskelig å registrere der og da, og vi mener lagmannsretten stiller altfor strenge krav, både i strid med alminnelige rettsprinsipper og tidligere praksis, sier Petterson til Byggeindustrien.

HABs advokater peker dessuten på at lag­manns­retten anvender de nye reglene på en kontrakt fra 2011.

– Det mener vi er en tilbakevirkning som er i strid med både alminnelige rettsprinsipper og Grunnloven. Alle forstår at man i 2011 ikke kunne tilpasse seg krav Høyesterett stilte opp i 2018. I tillegg reiser dommen prinsipielle spørsmål om blant annet varsling av forsering, sier Pettersson.

Bransjeforeningene reagerer

Både Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) og Maskinentreprenørensens Forbund (MEF) har kommet inn som støttespillere i forbindelse med anken til Høyesterett.EBA har erklært partshjelp og MEF har sendt støtteskriv. Begge bransjeorganisasjonene mener lagmannsrettens dom er feil, og at saken reiser prinsipielle spørsmål som har betydning for hele bygg- og anleggsbransjen.

Administrerende direktør Julie Brodtkorb i MEF, mener det er svært uheldig om HAB-dommen blir stående. MEF-sjefen er klar på at det i praksis ofte ikke er mulig for entreprenører å føre tidsnære bevis som lagmannsretten forlanger. Brodtkorb fremhever også at norsk bygg- og anleggsbransje ikke er organisert for å løpende overvåke, registrere og samle inn tidsnære bevis for forstyrrelser i prosjektene.

– MEF er selvsagt enig i at byggherreforholdene som sådan må varsles når de inntreffer. Men å kreve tidsnære bevis for hvilke forstyrrelser det konkrete byggherre/ byggherreforholdet har påført entreprenørens øvrige produksjon, blir helt urealistisk. Konsekvensen er at vi må ha like mange jurister på et anlegg som arbeidere. Det kan da umulig være ønskelig for noen parter, sier Brodtkorb.

Stor bransjemessig betydning

Administrerende direktør Kari Sandberg i EBA, sier dette er en sak av stor bransjemessig og prinsipiell betydning.

– En samlet bransje står sammen nettopp for å synliggjøre dette, kommenterer EBA-sjefen.

Sandberg peker på at Høyesteretts dom, hvor lagmannsrettens første dom ble opphevet, i hovedsak dreide seg om hvilke krav som gjelder for å sannsynliggjøre plunder og heft-krav, samt at det er den samlede virkning av byggherreforholdene som er i fokus. Hun sier det var forventning om at lagmannsretten skulle utmåle et vederlag basert på de prinsippene Høyesterett hadde trukket opp, men Sandberg fastslår imidlertid at lagmannsretten aldri kom til en vurdering av selve kravet eller om byggherrens forhold samlet har hatt forstyrrende effekt på entreprenørens øvrige produksjon, til tross for at Høyesterett angir at dette skal prøves.

– Lagmannsretten avgjorde saken på at det ikke forelå tidsnære bevis for at det konkrete byggherreforholdet har hatt plunder og heft-virkninger. Lagmannsretten tilkjente som kjent HAB 7,5 millioner i første runde, mens siste lagmannsrettsbehandling ga ingenting med de samme bevis, sier Sandberg.

– Etter vår vurdering er det i både byggherrenes og entreprenørenes interesse at det ikke blir stilt urimelige beviskrav med unødvendige høye risikotillegg til følge. EBA og MEFs bedrifter har gitt et tydelig signal om at dette er en uholdbar situasjon som tilsier en ny behandling i Høyesterett, tilføyer EBA-sjefen.

Ser ingen grunn til ny behandling i Høyesterett

Advokatfirmaet Haavind, som har bistått Innlandet fylkeskommune i alle rettsinstanser, var naturlig nok fornøyde da lagmannsretten i desember frifant byggherren for HABs krav på tilleggsvederlag for plunder og heft og for krav om vederlag for forsering.

Haavinds partnere Arve Martin Hyldmo Bjørnvik og Johnny Johansen, fastslo at dommen vil lede både entreprenører, byggherrer og domstoler på rett kurs i fremtidige saker . Bjørnvik og Johansen uttalte også at de har god grunn til å tro at dommen kommer til å bli stående hvis HAB velger å anke til Høyesterett.

– Fylkeskommunen mener at lagmannsrettens dom er riktig. Etter vårt syn har lagmannsretten fulgt opp Høyesterettsdommen på en riktig måte, og vi kan ikke se at det er noen grunn til at Høyesterett skal behandle denne tvisten på nytt, sier Bjørvik og Johansen.

Tilsvarsfrist 15. februar

Ifølge Glittertind er tilsvarsfrist for Innlandet fylkeskommune satt til 15. februar, og etter det vil Høyesterett ta stilling til om saken slippes inn til ny behandling.

Til informasjon er EBA eier av Bygg og Anlegg Media AS som er utgiver av Byggeindustrien/bygg.no.