Vegvesenet ettersikrer 40 fjellskjæringer i Vestfold: - Vi har forsømt oss

13. desember i fjor raste store steinblokker ut på E18 ved Bommestad ved Larvik. Kort tid etter raset satte vegdirektør Ingrid Dahl Hovland ned et ekspertutvalg, som under ledelse av Bjørn Nilsen, professor i ingeniørgeologi ved NTNU, fikk i oppgave å vurdere årsakene til rasulykken. Ekspertgruppen skulle også komme med anbefalinger om forbedringer av prosedyrer og tiltak for å redusere faren for lignende hendelser i fremtiden. Ekspertgruppens rapport pekte på en rekke kritikkverdige forhold og Vegdirektøren gikk ut og sa at rapporten vil få betydning for veibyggingen.

Her kan du lese om innholdet i ekspertrapporten etter Bommestad-raset.

111 skjæringer

Prosjektleder Tore Jan Hansen i Statens vegvesen, sier til Byggeindustrien at det var viktig og riktig av Vegdirektøren og sette ned ekspertgruppen, og han fremhever at rapporten har blitt tatt på høyeste alvor. Hansen opplyser at rapporten resulterte i at avdelingsdirektør Stein-Roger Nilssen i Statens vegvesen drift og vedlikehold sør, satte i gang en prosess med å kartlegge samtlige fjellskjæringer på den 95 kilometer lange E18-strekningen mellom Bergsenga og Langangen i Vestfold og Telemark. Kartleggingsoppdraget ble delt mellom geologer i Sweco og Multiconsult.

– Bestillingen var å se på alle fjellskjæringer over fem meter. Vi kom til 111 skjæringer langs strekningen, og det ble gjennomført befaring på rundt 50 av disse. Til slutt satt vi igjen med 35-40 fjellskjæringer som vi ville prioritere, opplyser Hansen.

Har økt tempoet med koronamidler

Statens vegvesen er så langt ferdige med å ettersikre seks skjæringer, og for tiden jobbes det med Holmenåsen, som er strekningens desidert lengste skjæring med hele 750 meter.

– Der kjører vi drift 24 timer i døgnet, seks dager uka, og vi har rundt 25 engasjert i sikringsjobben, forteller Hansen. Han tilføyer at koronamidler har gjort at de har hatt mulighet til å øke tempoet på sikringsarbeidene.

Sikringsarbeidene blir koordinert gjennom Risa AS, som har driftskontrakten på E18-strekningen. Geologer følger prosjektet tett og selve sikringsarbeidene blir i stor grad utført av Skoppum Grunnarbeid AS og Gjerden Fjellsikring AS, i tillegg til Risa sin egen fjellsikringsavdeling.

Spår prislapp på 50 millioner

Ifølge Hansen prøver Statens vegvesen så langt som mulig å unngå sprengningsarbeider i forbindelse med sikringen av skjæringene. Hovedsikringsbiten består av bolter, stag og noe sprøytebetong.

– Vi vet ikke om hvor mye sikring det blir på hver skjæring før vi starter arbeidet og finner slippene, men sikringsarbeidet er helt klart omfattende. Vi bruker cirka 25 millioner kroner i 2020, og jeg blir ikke overrasket om vi ser 50 millioner kroner før vi ferdige. Da er ikke sikringsprosjektet i etterkant av Bommestad-raset iberegnet, opplyser Hansen.

Manglende fokus på vedlikehold

– Hvem har skylden for at dere nå må ettersikre opptil 40 fjellskjæringer for en prislapp på 50 millioner kroner?

– Etter det vi har sett så langt så skyldes det noe svakheter under utbyggingen, men først og fremst så må vi erkjenne at det har vært manglende fokus på vedlikehold av fjellskjæringene. Vi har nok i for mange år lent oss på driftskontraktene og en liten setning om at entreprenørene skal se over fjellet. Bommestad-raset var et varsko til oss selv. Dette er et område hvor vi har forsømt oss, og det må vi være ærlige på, men nå gjøres det som sagt grep, understreker Hansen.

Han trekker frem Holmenåsen-skjæringen som de nå ettersikrer og som har hatt lite tilsyn etter at den ble sprengt ut i 1986.

– Dette er en fjellskjæring som har hatt lite tilsyn etter at veien sto ferdig. Vi må aldri glemme at en skjæring ikke er statisk. Den blir påvirket av alt fra regn, frost og sol, til røtter som vokser og presser fjellet, sier Hansen.

(saken fortsetter under bildet)

Mer grundige inspeksjoner

Vegvesenet krysser fingrene for at mildværet holder seg fremover. Kommer det frost må sikringsarbeidene settes på vent.

– Vi jobber etter en plan som sier at vi i løpet av tre år skal være ferdig med sikringen av skjæringene langs E18 i Vestfold. Etter det begynner en femårsplan for inspeksjon å rullere. Da snakker vi om en annen og mer grundig inspeksjon enn det vi har lagt inn i driftskontraktene. Om vi øker omfanget av inspeksjon i driftskontraktene eller om vi tar det i egenregi, er ennå ikke avklart. Det vi vet er at vi i tillegg til å bli bedre på inspeksjon, også skal øke fagligheten i form av at inspeksjonene skal foregå med både en geolog og en person som har praktisk bergteknisk kompetanse, forteller Hansen.

Utbyggingsavdelingen gjør grep

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland varslet at ekspertgruppens rapport etter Bommestad-raset, ville få betydning for veibyggingen. Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik, kan bekrefte at det blir gjort grep som en følge av ulykken.

Han trekker frem følgende tiltak:

* Skjæringer over 10 meter må få et «tydeligere fokus» med registrering av profilnummer fra og til. Skjæringene følges opp i risiko- og sårbarhetsanalyser som detaljeres tilstrekkelig i planfasene.

* Vegvesenet vurderer om krav til risikovurdering for høye skjæringer skal tas inn i håndbok N200 Vegbygging.

* Vegvesenet vil legge inn tekst i håndbok N200 som beskriver stabilitetsanalyser og vurderinger som skal utføres.

* Utgi V225 Bergskjæringer. Dette blir en veiledning til det som står som krav i N200 Vegbygging. Den vil gjelde for alle skjæringer, men ha fokus på middels til høye bergskjæringer eller spesielt kompliserte skjæringer.

* Ekspertutvalget hevder det med stor sannsynlighet har vært avvik mellom det som ble anvist og hva som ble utført av bolting. Det må derfor sikres at utførelsen blir i henhold til bestilling, og dette må gjøres gjennom byggherrens kontrollplan. Denne må ivareta oppfølging og kontroll av alle sikringstiltak som utføres. For sikringsbolter må det eksempelvis kontrolleres at anvisning fra leverandør følges og at boltetypen er godkjent. Videre må det kontrolleres at plassering, lengde, dimensjon og gysing utføres i henhold til bestilling.

* Anbefaling om at geolog/bergkyndig person skal utføre periodisk inspeksjon av berg/bergskjæring. Utvalg og frekvens må detaljeres videre. Utbedringsarbeidene i Vestfold er en konsekvens av dette.

Øker oppmerksomheten på insepeksjon

Divisjonsdirektør Bjørn Laksforsmo i Statens vegvesen drift og vedlikehold, sier til Byggeindustrien at inspeksjon av fjellskjæringer er et område de vil ha økt oppmerksomhet på framover. Han peker på at berg er utsatt for erosjon og dette forsterkes av klimaendringene.

– I tillegg til det som gjøres i forbindelse med selve utbyggingen, innfører vi grundigere sjekk ved overlevering av nye veianlegg, inkludert kvalitetssikring av data i Nasjonal vegdatabank. Her registreres alle bergskjæringer på over fem meter. Dette legges inn som prosess i kvalitetssystemet, opplyser Laksforsmo.

Ifølge divisjonsdirektøren har Statens vegvesen også startet arbeidet med et opplegg for systematisk inspeksjon av et utvalg av bergskjæringene hvert femte år, tilsvarende systemet for hovedinspeksjon for tunnel.

– Vi har ikke avklart hvilke bergskjæringer som vil inngå i dette utvalget, men det vil i utgangspunktet være de hvor nedfall får størst konsekvenser, det vil si skjæringer inntil vei med høy trafikk og med størst høyde, sier Laksforsmo.

Vil ta i bruk ny teknologi

Han kan også forteller at Vegvesenet jobber med hvordan de kan ta i bruk ny teknologi for å følge utviklingen i bergskjæringene.

– Blant annet planlegger vi et pilotprosjekt der vi skanner bergskjæringer for å følge med utviklingen, forteller Laksforsmo.