Statens vegvesen vil dele opp Kvitsøy-entreprisen, som Implenia/Stangeland ble innstilt til i fjor, i to entrepriser. Vegvesenet skal nå være klar med en helt ny utførelsesentreprise som omfatter vei i dagen på Kvitsøy, samt tunnelarmen på 3,2 kilometer fra Kvitsøy og ned til hovedtunnelen. Statens vegvesen kalkulerer denne entreprisen til 600-700 millioner kroner eksklusive moms. Hvis Rogfast-prosjektet får klarsignal, kan denne entreprisen legges ut i markedet allerede i mai. Illustrasjon: Statens vegvesen/Norconsult.
Entreprenører fraråder Vegvesenet å endre Rogfast-strategi
Både Implenia, LNS og Skanska mener Statens vegvesen vil være tjent med å gå for utførelsesentrepriser ved Rogfast. – Vi har ennå ikke landet noe entreprisestrategi for prosjektet, sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen.
Rogfast innebærer kryssing av Boknafjorden og Kvitsøyfjorden nord for Stavanger med undersjøisk tunnel.
Tunnelen blir til sammen 26,7 kilometer lang og på den dypeste vil den være 390 meter under havet. Prosjektet omfatter også en 3,2 kilometer lang tunnelarm fra hovedtunnelen og opp til Kvitsøy.
Når Rogfast er på plass vil reisetiden mellom Stavanger og Bergen bli redusert med om lag 40 minutter.
I slutten av april skal ledelsen i Statens vegvesen etter planen legge frem sin Rogfast-redegjørelse for Samferdselsdepartementet. Den omfattende gjennomgangen av Rogfast-prosjektet har pågått helt siden daværende vegdirektør Bjørne Grimsrud besluttet å stanse gigantprosjektet i september 2019, fordi tilbudet på den først store tunnelentreprisen lå nesten en milliard kroner over Vegvesenets anslag på 3,5 milliarder kroner.
Annonse
Da Byggeindustrien snakket med utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen rett før påske, sa han at kvalitetssikring av kostnadsberegninger var en viktig del av prosessen de nå er inne i. Han vektla også at de nå ser på hele prosjektet, inklusive oppdeling og kontraktsform.
Davik kunne ikke si noe om forventet oppstart for Rogfast-prosjektet, men lovte at Vegvesenet vil komme med informasjon rundt den videre fremdriften i slutten av april.
Vil ha utførelsesentrepriser
Både Implenia og Stangeland var meget skuffet da arbeidsfellesskapet til de to entreprenørene mistet den såkalte Kvitsøy-kontrakten da Statens vegvesen besluttet å stanse Rogfast-prosjektet i fjor høst.
Administrerende direktør Audun Aaland i Implenia Norge, legger overfor Byggeindustrien ikke skjul på at selskapet fortsatt ser på Rogfast som et høyinteressant prosjekt, men han er spent på både oppdeling og entrepriseform den dagen prosjektet går ut igjen i markedet.
Implenia-sjefen håper ikke ledelsen i Statens vegvesen velger å endre kontraktsstrategi for prosjektet, og han fastslår at utførelsesentrepriser vil være det mest fornuftige for å få til en god og balansert konkurranse om Rogfast-kontraktene.
– Jeg mener det fortsatt er en riktig strategi å legge dette prosjektet ut i markedet med utførelsesentrepriser. Vegvesenet hadde en omfattende kommunikasjonsrunde med bransjen rundt entrepriseform for Rogfast, og i dette konkrete prosjektet var tilbakemeldingen fra bransjen at de ønsket utførelsesentrepriser, sier Aaland.
Blir overrasket om Vegvesenet går for totalentreprise
Implenia-sjefen blir overrasket hvis Statens vegvesen velger totalentreprise ved en eller flere av de store tunnelkontraktene i Rogfast-prosjektet.
– Hovedkontraktene i prosjektet er veldig store, og de er ferdig prosjektert. Dermed blir det veldig lite handlingsrom i en totalentreprise. Implenia vil se det som svært utfordrende hvis vi skal by på en stor totalentreprisekontrakt der vi tar på oss masse ansvar som vi ikke kan påvirke, sier Aaland.
Skanska vil ha mer byggetid
Roar Sve, prosjektsjef anlegg i Skanska, sier til Byggeindustrien at Skanska også har støttet valget om utførelsesentrepriser ved Rogfast-prosjektet. Han kan bekrefte at tilbakemeldingene fra bransjen på entrepriseform var entydige den gangen Statens vegvesen forespurte entreprenørene.
Skanska var sammen med Marti og Implenia/Stangeland prekvalifisert til Kvitsøy-kontrakten. Skanska og Marti ble imidlertid avvist i konkurransen på grunn av vesentlige avvik fra konkurransegrunnlaget når det gjaldt byggetid og utførelsesmetode.
Roar Sve vil ikke si noe om hvorvidt Skanska ønsker å konkurrere om Rogfast-prosjektet igjen, men han forventer at Statens vegvesen gjør noe med byggetiden når prosjektet på nytt blir lyst ut i markedet.
– Vi vet det blir et utfordrende prosjekt, med mye dårlig berg som er beskrevet i den geologiske rapporten. Både Skanska og Marti mente det var satt av alt for lite tid til å gjennomføre jobben. Med alle mengdene som var beskrevet i kontrakten, så mente Skanska byggetiden som var satt av var over ett år for kort. Dette ga vi derfor tilbakemelding om til Statens vegvesen, forteller Sve.
– Gir den mest balanserte risikoen
Konsernsjef Frode Nilsen i LNS, mener det er ledig kapasitet i den norske tunnelbransjen, og han tror Vegvesenet, med riktige forutsetninger, vil få god konkurranse om kontraktene i prosjektet. Nilsen mener det er fornuftig å dele opp Kvitsøy-kontrakten i to deler og også LNS-sjefen fastslår at Vegvesenet vil gjøre lurt i å velge utførelsesentrepriser for de store tunnelkontraktene i prosjektet.
Etter det Byggeindustrien kjenner til anbefaler også Statens vegvesens Rogfast-organisasjon at alle de store tunnelentreprisene blir gjennomført som utførelsesentrepriser. For hovedtunnelen dreier dette seg om tre store tunnelentrepriser hvor hver del har en kalkulert kontraktsverdi på 2,5 -3,5 milliarder kroner.
Statens vegvesens Rogfast-organisasjon ønsker også å dele opp Kvitsøy-entreprisen, som Implenia/Stangeland ble innstilt til i fjor, i to entrepriser. Vegvesenet skal nå være klar med en helt ny utførelsesentreprise som omfatter vei i dagen på Kvitsøy, samt tunnelarmen på 3,2 kilometer fra Kvitsøy og ned til hovedtunnelen. Statens vegvesen kalkulerer denne entreprisen til 600-700 millioner kroner eksklusive moms. Hvis Rogfast-prosjektet får klarsignal, kan denne entreprisen legges ut i markedet allerede i mai.
Vil ha dialog med bransjen
Gunnar Eiterjord, prosjektleder for Rogfast i Statens
vegvesen, vil ikke å kommentere noe rundt hvilken oppdeling og entrepriseform Vegvesenets Rogfast-organisasjon anbefaler. Han skriver i en SMS til Byggeindustrien at det er utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik som skal uttale seg om Rogfast-prosjektet.
Kjell Inge Davik sier til Byggeindustrien at de ser på muligheten til å bruke hele verktøykassa, men han fremhever at de ønsker å ha dialog med markedet i forhold til kontraktsstrategi for Rogfast-prosjektet.
– Svaret på hva man skal velge kommer ofte litt an på hvem du spør, men vi er helt avhengig av dialog med bransjen for å velge rett kontraktsform for Rogfast-prosjektet, sier Davik.
– Rogfast er ferdig prosjektert, og på mange måter klar for markedet. Vil ikke utførelsesentrepriser da være det eneste riktige i et prosjekt som har kommet så langt?
– Det er ofte sånn vi tenker, men det er mange avarter av en totalentreprise. For eksempel kan det være en kombinasjon der byggherren tar risikoen for for eksempel sikringsmengder. Det vi er opptatt av er at det skal være god presisjon i gjennomføringen av prosjektet, og at vi får god konkurranse, sier Davik.
– Dialog er ferskvare
– Dere har hatt en omfattende dialogrunde med bransjen tidligere, der entreprenøren ga klart utrykk for at de ønsker utførelsesentrepriser ved Rogfast-prosjektet. Hvorfor legger dere opp til en ny runde med dialog?
– Det stemmer at entreprenørene ønsket utførelsesentrepriser, men denne typen dialog er ofte ferskvare. Derfor ønsker vi ny dialog før vi startet med de tunge utlysningene på Rogfast. Hva vi ender opp med etter en slik runde gjenstår å se. Vi har ennå ikke landet noe entreprisestrategi for Rogfast-prosjektet, understreker Davik.
Har optimalisert og kuttet for flere milliarder
Da Rogfast-prosjektet ble stanset i høst på grunn av milliardspriket mellom anslag og tilbud, satte Vegvesenets prosjektorganisasjon og rådgiveren Norconsult i gang et omfattende arbeid med å optimalisere og kutte kostnader i prosjektet.
Dette arbeidet har resultert i en lang kutt- og optimaliseringsliste som potensielt kan gi kostnadsbesparelser i prosjektet på mellom 2,5 - 3 milliarder kroner.
Samlet har kostnadsreduksjonene sørget for at fjordkryssingsprosjektet kommer innenfor kostnadsrammen Stortinget vedtok i 2017.
Listen, der summene er inkludert moms, viser blant annet at:
* En reduksjon av tunneltverrsnitt fra T10,5 til T9,5 kan gi en innsparing på over 500 millioner.
* Innkorting av tunnel opp til Kvitsøy med 650 meter (brattere stigning) kan gi cirka 150 millioner kroner i innsparing.
* Ny beregning av utslippstall gjør at det er mindre behov for sjakter, ventilasjonstunneler og store ventilatorer. Dette kan gi en innsparing på cirka 300 millioner kroner.
* På Bokn er det en veistrekning som er planlagt i enden av prosjektet som kan gjøres mye kortere, da denne strekningen ikke inngår i fremtidig E39-trase videre nordover. Prosjektet kan altså knytte seg til eksisterende E39 tidligere og dermed spare cirka 800 millioner kroner.
* Prosjektet vil heller ikke kreve at sjaktene på Kvitsøy skal drives med sjaktsynkemetode og mener det og vil gi store innsparinger.
Kunne kuttet og optimalisert i forhandling med entreprenør
Audun Aaland i Implenia forstår at det har vært viktig for Statens vegvesen å se på kutt og optimaliseringer når de får inn tilbud som ligger såpass mye over byggherres anslag, men han tror ikke nødvendigvis at byggherren har tjent på beslutningen om å stanse prosjektet.
Aaland påpeker at kutt og optimaliseringer også kunne blitt gjort i forhandlinger med entreprenør.
– Implenia/Stangeland kom med et meget godt og gjennomarbeidet tilbud, som også lå langt under de to andre tilbyderne. Jeg kjenner ikke så mye til kuttene som nå er gjort, men jeg er sikker på at mange av de også kunne blitt gjort i en forhandlingsfase med entreprenør, fastslår Aaland.
Optimal kontrakt for Implenia/Stangeland
Audun Aaland registrerer at Vegvesenet ønsker å dele opp Kvitsøykontrakten. Han synes det er synd at Implenia/Stangeland ikke fikk mulighet til å gjennomføre E02 Kvitsøy-entreprisen i sin opprinnelige form.
– Vi følte vi hadde styrke i forhold til totalprosjektet vi la inn pris på. Ikke minst gjaldt det drivingen av de de store sjaktene på Kvitsøy, som vi hadde erfaring med i egen regi. Vi mente Kvitsøy-kontrakten var optimal for Implenia/Stangeland. Derfor kunne vi også gi den prisen vi kunne, sier Aaland.
Kommer innenfor bevilgningen
Ved indeksregulering av bevilgningen ligger prosjektets gjeldende styrings og kostnadsramme ifølge Statens vegvesen nå på henholdsvis 18,5 og 20,8 milliarder kroner inklusive moms. Det er visse usikkerhetsmomenter knyttet til noen av de mindre kuttene det legges opp til i prosjektet, men i en ny kostnadskalkyle mener Vegvesenets Rogfast-organisasjon at de med kutt og optimaliseringer kommer innenfor vedtatte bevilgninger. I Rogfast-prosjektets kostnadskalkyle er det også kalkulert med usikkerhet på over fire milliarder kroner.