Kjempekontrakt deles

Fortsatt lever håpet om at den første kontrakten kan lyses ut høsten 2012 selv om nødvendige avklaringer fra Samferdselsdepartementet knyttet til en bompengeproposisjon ennå ikke foreligger. Vegdirektoratet tror det i fremtiden vil bli mer av kontrakter som slår sammen anlegg, drift og vedlikehold.

Den tradisjonelle gjennomføringsmodellen i Norge er anbud og stykkevis utbygging. Men i forbindelse med utarbeidelsen av Nasjonal transportplan 2010-19 med påfølgende handlingsprogram kom ideen opp om å legge til rette for å se utbygging, vedlikeholdstiltak og drift for en lengre sammenhengende strekning under ett. Som et resultat av dette ble utprøving av en ny kontraktstype lansert. Det er her snakk om en såkalt veiutviklingskontrakt som til nå ikke har vært benyttet i Norge. I utlandet derimot er såkalte DBO-kontrakter (design, build and operate) svært vanlig.

– Statens vegvesen er hele tiden på søken etter bedre måter å gjøre veiutbygging på. Vi har i flere sammenhenger uttalt at vi ønsker å kombinere anlegg, drift og vedlikehold i samme kontrakt og bake dette inn i en totalentreprise. Vi tror dette er en effektiv og rasjonell måte å foreta utbygging på hvis forholdene ligger til rette for det, kommenterer avdelingsdirektør Eirik Øvstedal i Vegdirektoratet.

Statens vegvesen har etter lanseringen gjennomført tre bransjemøter for å få innspill fra entreprenørene om hvordan en slik utbygging best skal skje. Ett av resultatene av disse informasjonsmøtene er at firemilliardersentreprisen blir delt opp i to veiutviklingskontrakter henholdsvis for strekningen Nord-Trøndelag grense til Korgfjellet og fra Korgfjellet opp til Saltfjellet. Dessuten kjøres bygging av helt ny vei på strekningen Brattåsen-Lien i Grane kommune som egen tradisjonell utbyggingsentreprise. Det er her snakk om et stort prosjekt med kontraktverdi i milliard-klassen.

– Bransjen meldte tilbake at de ønsker store kontrakter og at en årlig omsetning på 300-400 millioner kroner ikke vil være problematisk i et perspektiv på 7-8 år. Derfor var det noen aktører som ville kunne takle hele strekningen. Men det er likevel stor forståelse i bransjen for at vi nå deler i to utviklingskontrakter med begrunnelse at størrelsen er mer passende, og at det kunne by på vel mye risiko å ha en så stor kontrakt, kommenterer prosjektleder Bård Nyland i Statens vegvesen region Nord som påpeker at de to utviklingskontraktene samlet har en kontraktverdi på nærmere tre milliarder kroner.

Nyland opplyser videre at det er flere forhold som tilsier at den nye veiutbyggingen Brattåsen-Lien trekkes ut som egen entreprise.

– Å drifte et anlegg for så å planlegge, prosjektere og bygge for så å drifte i etterkant står sentralt i utviklingskontraktene, men slik blir det ikke her. Dessuten har det noe med planprosessen å gjøre. Kommunedelplan ble vedtatt i desember. Nå jobbes det med reguleringsplan, og det kan gjerne ta to år. Tilbakemeldingen fra bransjen var tydelig på at de foretrekker avsluttede reguleringsplaner ved kontrahering da aktørene ikke ønsker usikkerhet knyttet til politisk behandling. Vi har en målsetting om likevel å få dette ferdig neste år slik at vi kan få bevilgning i 2013-14. Derfor har vi valgt å legge denne nyutbyggingen i en egen kontrakt, og her er vi åpen for ytterligere oppdeling i flere mindre kontrakter, fremholder han.

Det er for tiden aktuelt å faseforskyve de to veiutviklingskontraktene med anslagsvis ett år. Veiutbyggingskontrakten(e) kan bli utlyst i perioden i mellom.

Les mer om entreprisen i Byggeindustrien nummer 5.