Kullbrann i Svea

Det brenner i en kullhaug med rundt 80.000 tonn kull på Kapp Amsterdam i Svea.

- Det er et fire-fem kvadratmeter stort område med kull, som er synlig i dagen, som brenner. Vi ser ikke helt omfanget før LNS Spitsbergen får avdekket mer av området, sier anleggsleder Olav Rusten.

- Nå jobbes det med å isolere kullet som brenner og dose det utover for å eliminere grunnlaget for varmen. Vi er nå i gang med en Doser D8 og gravmaskin EC460 på Vestplanet. Doser D11 er oppstartet og blir tatt i bruk når den får gått seg til. Det jobbes med å avgrense og isolere områder med åpen varme. Brannbilen tømmer i tillegg vann over stedet som har åpen flamme, melder LNS.

Brann i Svea Nord juli 2005
LNS hadde en sentral rolle i slukningsarbeidet i Svea Nord. Natt til 30. juli 2005 tok det fyr i et plastrør i Svea-tunnelen. Røret hadde få timer før blitt sveiset sammen til full lengde på 1,3 km av et innleid firma. På kort tid ble gruva evakuert, og etter få timer var det brann langs hele rørets lengde. Redningsstaben som hadde styringen de første ukene etter brannutbruddet, besluttet å sette den nedre delen av gruva under vann ved å bygge en demning øverst i transporttunnelen opp mot gruva. Mens dette pågikk ble gruva ventilert på vanlig måte. Dette hindret brannen å spre seg innover i gruva, men den intense varmen i returlufta førte til at brannen spredte seg ut over hovedstoll 2. Etter en måned rykket så røykdykkere fra SNSG og LNS inn i gruva og utførte et hardt og krevende arbeid med å inspisere stollene og ved å bygge sperringer for ventilasjon og ved å bygge demninger for vannfylling av de partier hvor det enda var ulmebranner i C-stollen. Dette arbeidet ble ferdig i februar. Etter 1.april 2006 har produksjonsvirksomheten vært i gang igjen, med enkelte korte avbrudd.

Brann i Barentsburg mars 2006
Da det oppsto brann i Barentsburg i 2006, ba russerne om hjelp. LNS Spitsbergen kjørte en Cat D8 fra Longyearbyen til Barentsburg. Arbeidet bestod i å lage en stor avskjæringsgrøft for å forhindre brannen i å spre seg. Høyden, som det var varme i, ble senket på tippen. Dette ble gjort for å få ned temperaturen og trykket. LNS Spitsbergen var ferdig med denne jobben i løpet av 2 - 3 uker. Til tider var det så mye røykgasser at sjåføren måtte ha maske på seg. Sjåføren hadde hele tiden på seg måleutstyr for dette.Siden det var vinter var det ikke mulig å få frem vann. Derfor var det, i dette tilfellet, viktig å avskjære brannen. Russerne fikk selv senere opp utstyr med båt for å ta selve slukkearbeidet.