Nye regler for dem som tøyer strikken lengst
Den som vil hoppe med strikk fra norske riksveibruer, må spørre pent om lov. Vegvesenet kan si nei om de føler at sikkerheten er for dårlig – for bruene og bilistene.
Denne artikkelen er over ti år gammel.
Torsdag kom Samferdselsdepartementet med et knippe regler for søknader om strikkhopp. Det er Statens vegvesen som eier riksveien, og dermed er de som bestemmer over bruene som hører til.
Det som kanskje kan virke litt pussig – når det først er snakk om en risikosport som strikkhopping – er at det ikke er hoppernes sikkerhet som bekymrer departementet.
– Hensynet til trafikksikkerhet og god flyt i veitrafikken gjør at vi trenger et slikt regelverk, sier politisk rådgiver Sigrid Brattabø Handegard (Sp).
Som brueier må Vegvesenet også vite om brua kan ta skade av aktiviteten, for eksempel at det må borres i stål eller betong for å sette opp utstyret til hoppingen. Og selv om Vegvesenet skulle gi tommelen opp, kan fortsatt politiet sette foten ned. Alle som har tenkt å kaste seg ut fra bruer med en strikk rundt anklene eller andre steder, plikter å melde fra til lovens lange arm, som kan holde dem igjen. (©NTB)
