100 potensielle sprengningsdødsfall i året
Erfaringer fra hele bransjen ble delt da Arbeidstilsynet og DSB arrangerte workshop om sprengstoff og sprengningsulykker. I Vegvesenet alene rapporterte man i fjor rundt 100 hendelser som kunne ha endt i dødsfall.
Tirsdag arrangerte Arbeidstilsynet workshop i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om sprengstoff og eksplosjonsfare. Dette er den niende workshopen Arbeidstilsynet har arrangert siden de startet tradisjonen høsten 2013.
Tirsdagens arrangement samlet opp mot 140 bransjefolk fra både tilsyns-, byggherre- og leverandørleddet til fagprat rundt sprengningsulykker. Arbeidstilsynet og DSB åpnet workshopen med å dele sine perspektiver på utfordringene ved bruk av sprengstoff.
Regionsdirektør for Arbeidstilsynet i Midt-Norge, Stig Magnar Løvås, sier til Byggeindustrien at ansvarsfordelingen mellom de to myndighetsorganene har gjort sprengningsulykker til et vanskelig tema å gripe fatt i.
− Vi har vært litt tilbakeholdende med dette temaet siden det i stor grad faller inn under DSBs myndighet, men det har vært mange ønsker fra bransjen om dette, og vi fikk det til i godt samarbeid med direktoratet, sier Løvås.
Må lære
Regionsdirektøren mener det er et viktig tema å få satt høyt på dagsorden.
− Ut ifra det vi har sett og hørt i dag, bekrefter det behovet for denne workshopen. Det er en stor utfordring, med tanke på hvor ofte sprengning medfører alvorlige skader og dødsfall, sier han.
Et av innleggene i workshopen som virkelig brakte dette poenget hjem, ble holdt av Statens vegvesen ved Steinar Frøyen og Stein Ulvesveen, henholdsvis prosjektleder og kontrollingeniør på E16 mellom Bagn og Bjørgo i Valdres, hvor en gravemaskinfører omkom i en sprengningsulykke i februar i år.
− Enken hans sa til oss i etterkant at selv om hun vet hun ikke får ham tilbake, er vi nødt til å lære av dette, og passe på at ikke flere dør, fortalte Steinar Frøyen til de fremmøtte på workshopen.
I 2014 hadde Statens vegvesen 450 rapporterte hendelser i tilknytning til sprengningsarbeid. 100 av disse hendelsene er klassifisert som hendelser som kunne ha endt som dødsulykker. Antallet hendelser er halvert til neste år, men antallet potensielle dødsulykker holder seg stabilt.
Udetonert dødsfare
Selv om man ikke vet nøyaktig hva som forårsaket dødsulykken i Valdres, er det mange elementer ved ulykken som går igjen fra tidligere alvorlige sprengingsuhell og dødsulykker i Norge. Under utlasting av stein etter sprengning antente slaghammeren en udetonert sprengladning, og arbeideren mistet livet i eksplosjonen.
Noe lignende ser ut til ha skjedd i ulykken på Geilo i 2014, der tre mennesker omkom.
To udetonerte rørladninger (forsager) ble funnet før ulykken i Valdres fant sted, og fem ladninger ble også funnet etterpå.
− Dette er noe vi må jobbe hardt for å ikke få. Jeg tror mange er så vant til at det ligger igjen udetonert sprengstoff i røysa at de ikke reagerer så veldig på det, men dette skal ikke være akseptabelt, sier Steinar Føyen.
− Byggherrene må etterlyse elektroniske tennere
Arild Neby i Vegvesenets tunnel- og betongseksjon mener både de og resten av bransjen har en stor jobb å gjøre når det kommer til å forhindre alvorlige ulykker ved sprengningsarbeid.
− Det er altfor mange ulykker, og det må forbedringer til i hele bransjen. Sprengstoff er farlig, og når vi arbeider med det, er risikoen for død nærliggende. Jeg tror nok aldri vi vil komme helt i mål med sikkerhetsarbeidet, men vi må jobbe hardt for å komme så langt som mulig, sier han til Byggeindustrien.
En tilgjengelig løsning for å få ned antall forsager kan være bruk av elektroniske tennere. Selv om heller ikke dette er noen garanti mot forsager, rapporterer Veidekke Industri å ha hatt stor suksess i sine pukkverk siden samtlige tenninger ble gjort elektroniske fra og med 2014.
− Vi har ikke gjort et eneste funn av udetonerte sprenladninger fra etter de elektroniske tennerne ble innført. Selv om de er dyrere enn ikke-elektriske tennere og krever mer tid og opplæring, merker vi nå mer fokus på boremønster og hulldimensjoner, bedre fragmentering, mindre finstoff, mindre pigging og lettere lasting. I flere pukkverk har kostnadene gått ned, samtidig som at arbeiderne opplever at det er tryggere. Vi ønsker at flere vil ta denne løsningen i bruk og atbyggherrene begynner å etterlyse det, sier Tom Marstein i Veidekke Industri.
