Mer vindkraft og kraftutbygging
Vindmølleparker, nye kraftlinjer og flere lokale småkraftverk blir det synlige resultatet av ordningen med Grønne sertifikater.
Mot fornybareventyr
Siemens mener avtalen er helt sentral for norsk satsning på fornybar energi.
- Med dagens signering er vi enda nærmere et marked for vindkraft i Norge. Det er viktig for norsk verdiskapning og norske teknologiutviklere, sier divisjonsdirektør Tore Tomter i Siemens.
Løfter teknologiutviklingen
Siemens har lang erfaring med teknologiutvikling, og gang på gang har det vist seg at nærhet til markedet har vært en viktig faktor.
- Med sertifikatmarkedet får Norge et fornybarmarked som vil løfte teknologiutviklingen her til lands. Det gjelder både for de som kan levere nye løsninger på land, og de som sikter seg inn mot vind til havs, sier Tomter.
Viktig for miljøet
Sertifikatmarkedet er også viktig for norsk forsyningssikkerhet, samt og oppfylle våre klimaforpliktelser.
- Vi har sett det i flere vintre på rad at Norge trenger økt kraftproduksjon. Samtidig vet vi at energimiksen i Norge ikke er så ren som mange tror. Sertifikatmarkedet vil gjøre Norge enda grønnere, sier Tomter.
Tomter hyller det politiske arbeidet.
- Det kan se ut som om politikerne har gjort et godt stykke arbeid. Det er forståelig at det tar tid å få på plass et så omfattende system. De hadde som mål å få sertifikatene på plass til 1. januar 2012, og nå virker det som om de holder det de lover, sier Tomter.
Muliggjør eksport
Når sertifikatene kommer blir forsterkningen av nettet i Norge og kabler til utlandet viktigere enn noensinne.
- Så fort sertifikatmarkedet er på plass, må politikerne rette søkelyset mot nettet. Det har aldri vært viktigere å få plass flere utenlandskabler. Det vil åpne for norsk eksport av ren energi til et Europa som skriker etter ren kraftproduksjon. Utenlandskablene vil også øke avkastingen på vannkraften vår og skape muligheter for ytterligere satsing på fornybar energi i Norge, sier Tomter som aner konturene av et norsk fornybareventyr.
Men også industrien i Norge kan nyte godt av dette, mener Tomter.
- Vi mener dette kan skape grobunn for mer kraftkrevende industri i Norge. Det er for eksempel bedre å produsere aluminium i Norge basert på grønn energi, enn i utlandet basert på kull.
Føljetongen om de grønne sertifikatene er i ferd med å bli fylt med innhold.
Til sammen skal Norge og Sverige i de neste ti årene bygge ut 26,4 TWh ny fornybar energi. Det tilsvarer nesten 10 prosent av den årlige energiproduksjonen i Norge og Sverige.
Det betyr nesten tre ganger Oslos forbruk og er en produksjon som tilsvarer åtte gasskraftverk.
– Dette er en stor dag. Fram mot 2020 vil vi se en betydelig utbygging av fornybar energi i både Norge og Sverige, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp).
Onsdag undertegnet han protokollen sammen med Sveriges energiminister Maud Olofsson om å fullføre planene om et felles sertifikatmarked.
Fornybardirektivet
– Den beste klimanyheten på svært lang tid og det viktigste som har skjedd innen fornybar energi på mange tiår, sier daglig leder Einar Håndlykken i miljøstiftelsen ZERO.
Han mener et felles grønt sertifikatmarked vil gi flere vindmøller og reduserte klimautslipp.
Avtalen mellom Norge og Sverige er den første i sitt slag i Europa, og innebærer at hvert land skal finansiere 13,2 TWh ny fornybar elektrisitet innen 2020. Men en viktig forutsetning for at Norge kan slutte seg til det svenske systemet med grønne sertifikater fra 1. januar 2012 er at vi innfører EUs fornybardirektiv.
– Vi er i prosess med EU, og skal være ferdig i god tid før 1. januar 2012, sier Riis-Johansen.
Men miljøstiftelsen Bellona mener regjeringen de siste ukene gjentatte ganger har snakket seg bort fra et høyt mål i fornybardirektivet.
– Vi mener Norge må innføre fornybardirektivet med samme mål og beregningsmetode som EUs medlemsland, sier nestleder i Bellona Marius Holm.
Sverige har hatt et elsertifikatsystem siden 1. mai 2003. Etter havariet i forhandlingene om grønne sertifikater i 2006 ble saken gjenopptatt i 2008.
– Det har vært en lang diskusjon og vanskelig å koble sammen to lands ulike ordninger. Men nå er neste steg en felles elsertifikatordning, sier Sveriges energiminister Maud Olofsson.
Strid om vannkraft
Zero-sjefen viser til en rapport fra Energimyndigheten i Sverige som sier at et felles norsk-svensk sertifikatsystem vil føre til omfattende utbygging av vindkraft i begge land.
– Vi er opptatt av at systemet gir økt utbygging av det store vindkraftpotensialet i Norge, og er i utgangspunktet skeptiske til å inkludere vannkraft, sier Håndlykken.
Skepsisen til storstilt vannkraftutbygging finner gjenklang både i Venstre og i regjeringspartiet SV.
– Fra Venstres side er vi skeptiske til at for mye vannkraft inngår i den nye loven, men det aller viktigste er at en ny lov kommer på plass så raskt som mulig, sier Venstres næringspolitiske talskvinne Borghild Tenden.
SV-vara i Stortingets energi- og miljøkomité Aud Herbjørg Kvalvik sier at avtalen om de grønne sertifikatene ikke skal gi noe frislipp for små eller større vannkraftutbygginger.
– SV ønsker småkraft i distriktene, men tiden for de store kraftutbygginger er over. SV skal derfor ikke slappe av på miljøkravene. Vi vil fortsatt stå vakt om norsk vassdragsnatur, også i tiden framover, sier Aud Herbjørg Kvalvik.
