Mange feiloppfatninger om bompengeinnkreving

Mange av de tiltakene som blir etterlyst er ellers allerede gjennomført, sier han.

Når det gjelder Atlanterhavstunnelen er det et ferjeavløsningsprosjekt - dvs at takstene som ble bestemt skulle også basere seg på passasjer takst, som en videreføring fra ferjen. Autopass - teknologien har dessverre noen begrensninger i forhold til ulike takstberegninger. Brikken er kun en ident mot en "konto" i sentralsystemet og avregner hver passering basert på en fast takst. Den kan selvsagt endres i forhold til tidspunkt etc, men den er ikke variabel med hensyn til f. eks antall passasjerer. Derfor kunne ikke Autopass bli valgt som system, men kun et manuelt system med bemanning, sier han

Vi vurderte muligheten for mynt/kortmaskiner, for å redusere behovet for bemanning. Da ville det vært et system som påla bilistene å selvdeklarere sin avgift, uten mulighet for å sanksjonere ved feil deklarering. For å få dette til, måtte vi ha kamera teknologi som også tok bilder på en måte som gjorde det mulig å angi antall passasjerer inne i kjøretøyet. Det er også helt klart i konflikt med gjeldende lovverk og det ble derfor konkludert med at vi ikke kunne gjennomføre innkrevingen på denne måten. Derfor ble vi tvunget til å lage et system som utelukkende var manuelt, men vi innførte muligheten for å få et system med kort, og som var basert på det samme prinsippet som Autopass brikken. Dvs den var en ident mot en konto. På den måten fikk brukeren større sikkerhet for sitt innbetalte beløp. Det er ikke penger i kortet, men i baksystemet, litt forenklet sagt. Det er også en interaksjon mot Krifast, i hvert fall så er det en mulighet for det, men det er noen selskapsjuridiske forhold som kan sette noen begrensninger. Krifast og Atlanterhavstunnelen er to selvstendige og juridiske enheter, fortsetter Kvalheim.

Bygg.no tar i sin lederartikkel opp en sentral innkrevingsmetodikk i Norge - en metode som ble innførte i 2004. Vi kaller det for Autopass samordnet betaling (ASB). I 2007 utvidet vi denne tjenesten i samarbeid med danske og svenske myndigheter til også å gjelde for hele Norden. Denne tjenesten kaller vi EasyGO. Det innebærer at du kan bruke din brikke i alle autopass anlegg i Norge, samt bomstasjoner i Sverige og Danmark. I hovedsak innebærer det Øresundbroen og Storebælt i Danmark, samt noen ferger som trafikkerer Øresund. Vi vil også utvide tjenesten til også inkludere Østerrike, men da kun for tunge kjøretøy. Den felles innkrevingsentralen er allerede på plass, men jeg er svært kritisk til bygg.no`s kalkyler i forhold til innsparingspotensialet. Det er nemlig ikke 100% brikkedekning i Norge, noe som medfører at fortsatt manuelt arbeid med den store mengden bilder som kommer inn. I den ideelle verden med obligatorisk brikke for alle kjøretøy, så er bygg.no`s kalkyle mer "spiselig."

Redaktøren tar også opp spørsmålet rundt innføring av Autopass i Atlanterhavstunnelen hvor det pekes på at dette ikke kan skje før om tre år. Dette er selvsagt feil, fordi avtalen behøver ikke å sies opp med Bro & tunnelselskapet (BT), kun justere omfanget, noe som ligger i avtalen allerede med BT. Denne klausulen foreligger i samtlige driftsavtaler for alle som kjøper denne type tjeneste. Det som må til er at politikere og andre myndigheter bestemmer at det ved innføring av Autopass, må være takster som ikke er basert på passasjer betaling. Det skal selvsagt ikke jeg ha noen mening om, sier Kvalheim.

Til slutt vil jeg også kommentere bruken av driftskostnader i prosent. Det er svært uheldig å bruke prosent slik bygg.no gjør. Det er riktig nok en pekepinn på kostnadene, men hvis kostnadene er konstant, og man øker avgiftene, vil prosenten reduseres, uten at kostnadene er redusert. Derfor er vi forsiktige med å bruke slike begreper, men vi har et konstant arbeid i forhold til hvordan teknologien kan redusere kostnaden for innkreving. Vi har, slik vi ser det, lykkes veldig godt i dette arbeidet. Brikke- kostnadene har gått kraftig ned på de fire siste årene, samt at vi har et felles sentralsystem for alle bompengeselskap, for å nevne noe.