En sterkt engasjert forsamling med representanter fra treindustrien, byggenæringen og Kongsvinger-regionen kom mandag ettermiddag med klare ønsker overfor statssekretær John-Ragnar Aarset i Samferdselsdepartementet på Bergene Holms avdeling på Brandval. De ønsker en ny tømmerterminal i regionen, og økt tilrettelegging for bruk av modulvogntog, både inn og ut av virksomhetene.
Flere modulvogntog
Administrerende direktør Erland Løkken i Bergene Holm sier at de hvert eneste år har rundt 55.000 vogntog inn og ut av sine anlegg. Får de mulighet til å benytte seg av flere modulvogntog kan dette tallet reduseres betraktelig.
- Vi er avhengige av effektive veier og en god jernbane for å skape verdier og velferd, sier Løkken.
Også administrerende direktør Jørn Nørstelien i Gausdal Bruvoll er helt klar på at man må se på mulighetene bruk av modulvogntog gir.
- Vi har et tømmerforbruk som representerer cirka 5.350 vogntog i året samtidig som vi kjører 5.300 vogntog ut fra våre fabrikker. Kan vi ta i bruk modulvogntog kan vi redusere antall vogntog med cirka 30 prosent, sier Nørstelien.
I 2014 åpnet regjeringen opp for bruk av modulvogntog på veinettet i Norge, men industrien er ikke fornøyd med hvordan denne ordningen fungerer i praksis. Det er fortsatt slik at hver veistrekning må vurderes individuelt, noe som skaper utfordringer i planleggingen for virksomhetene. For tømmervogntogene er det nå åpnet opp for 24 meter og 60 tonn last, noe som har redusert antall transporter og utslipp ved frakt av tømmer. Totalt skal rundt 55.000 kilometer vei være åpnet for tømmervogntog. Når det gjelder modulvogntog til frakt av ferdigvarer ut i markedet har det derimot tatt tid å få effekt av modulvognordningen. Her er det kun drøyt 5.000 kilometer som er åpnet for modulvogntog. Nå ber treindustrien om at det åpnes opp for bruk av modulvogntog på samme linje som tømmervogntogene. Slik situasjonen er nå kan modulvogntogene brukes for å frakte tømmer inn til virksomhetene, mens man ikke får samme muligheter når ferdigvarer skal bringes ut til markedet og ut til kundene. Dette svekker virksomhetenes konkurransekraft, ikke minst mot de svenske konkurrentene.
Nørstelien mener industrien i dag blir «fanget» i et byråkratisk spill mellom kommune, fylkeskommunene og Statens vegvesen.
- Det ble åpnet for modulvogntog i 2014, men hver strekning må vurderes individuelt, sier han og ber politikerne se på regelverket.
- Vi påføres kostnader. Det skapes en konkurransevridning ved at svenske produsenter kjører modulvogntog til norske kunder, mens vi ikke får samme muligheter. Modulvogntog har tilnærmet lik sporing som tømmervogntog, de veier som er åpnet for tømmervogntog må åpnes modulvogntog og begrensninger på særskilte enkeltstrekninger kan vurderes individuelt, sier han.
- Veinettets kapasitet må utnyttes. Vi må sikre like konkurransevilkår på ferdigvarer og råvarer. Dette gir færre vogntog på veiene, og flere klima – og miljøeffekter, påpeker administrerende direktør Heidi Finstad i Treindustrien.
Høring
Treindustrien har i en årrekke jobbet for å kunne ta i bruk modulvogntog som kan ta mer last og dermed gir færre vogntog på veiene. Det var nylig en høringsrunde om å tillate modulvogntog og 24-meters vogntog på tømmerveinettet. Finstad håper nå man vil justere regelverket.
- Store volumer byggevarer fraktes hver dag ut fra norske produsenter til markedet. Effektiv transport er pekt ut som et av tiltakene i Klimakur 2030 for at Norge skal klare å oppfylle sine klimaforpliktelser. Muligheten til å laste mer på hvert vogntog gir færre vogntog på veiene og reduserer utslippene, sier Finstad.
I sin høringsuttalelse til Vegdirektoratet er Treindustrien svært positiv til at tømmerveinettet åpnes for modulvogntog type 1 og 2, samt 24-meters vogntog.
- Det er en forutsetning at vilkårene for tømmerbilene opprettholdes, sier hun og peker på at innføring av tømmervogntog på 24 meter og 60 tonn har redusert antall transporter og utslipp ved frakt av tømmer og bedret kostnadseffektiviteten.
- Når det gjelder modulvogntog til frakt av ferdigvarer ut i markedet har det derimot tatt tid å få effekt av modulvognordningen som ble innført i 2014. Mens 55.000 kilometer vei er åpnet for tømmervogntog er det kun drøyt 5.000 kilometer som er åpnet for modulvogntog. Utvikling og investering krever konkurransedyktige og forutsigbare rammebetingelser. Transportkostnader utgjør en betydelig del av totale utgifter for bedriftene, og derfor er effektive løsninger innen samferdsel helt avgjørende for norsk konkurransekraft i både skog- og trenæringen og byggenæringen, utdyper Finstad.
Hun håper samtidig at man kan få på plass en fast løsning som sikrer at man kan øke fra totalvekten fra 60 og sju akslinger til 74 tonn med ni akslinger på tømmervogntogene. Det er nå i ferd med å bli gjennomført et testprosjekt som ser på denne muligheten.
- Står ikke på viljen
Statssekretær kunne ikke komme med mange konkrete lovnader til delegasjonen som deltok på samlingen hos Bergene Holm, men understreket at det ikke er viljen det står på.
- Det er behov for å kjøre både langt og tungt på veiene, og vi ser på mulighetene til å utvide ordningen som ble innført i 2014. Samtidig må vi spørre oss om vi har gode nok veier og ordninger som kan opprettholde en god nok trafikksikkerhet på trafikknettet. Vi må hele tiden gjøre avveiinger. Vi har kanskje verdens sterkeste trafikksikkerhetskultur, og ingen vil spille bort den topplasseringen. Samtidig ligger vi nok ikke på topp når det gjelder veikvalitet, Vi må derfor sørge for å ta de nødvendige sikkerhetsforanstaltninger. Men vi skal gjøre det som er mulig, og vi har blant annet nå et prøveprosjekt med tømmervogntog på 74 tonn. Vi ser også på nye muligheter for å inkludere modulvogntogene på tømmervogntognettet. Vi er utålmodige med å legge til rette for større vogntog som kan frakte mer, påpeker Aarset.
Tømmerterminal
Deltakerne på samlingen hos Bergene Holm var også utålmodige etter å få svar på en ny tømmerterminal i regionen. Kapasiteten på tømmerterminalen i Kongsvinger er sprengt, og det jobbes hardt med å få på plass en ny terminal. Det er foreslått flere lokaliseringer for en ny terminal. Løkken i Bergene Holm ønsker å jobbe for å bygge opp en ny terminal på Brandval, i tilknytning til anlegget til Bergene Holm.
- Vi ønsker tømmerterminalen ut av Kongsvinger sentrum, et krysningsspor i Kongsvingerregionen og en tilsving fra Solørbanen til Kongsvingerbanen. Samtidig ønsker vi en nasjonal verdiskaping, norske arbeidsplasser samt mer bærekraft innen denne delen av industrien, og svaret på disse spørsmålene er å gå for en tømmerterminal på Brandval, mener Løkken.
Han peker på at dette vil gi vekstmuligheter for etablert industri og nye arbeidsplasser.
- Dette alternativet forringer ikke dyrket mark eller annen virksomhet, kommunen kan sette av mer næringsareal til ny virksomhet og samtidig har vi positive grunneiere og naboer, legger han til.
Statssekretær Aarset understreker at de mente alvor med transportplanen som kom i 2017 om jernbane og godssatsingen.
- Enda flere må se på at dette er viktig, og da blir det også lettere for oss å prioritere dette. Slik er politikken, sier Aarset, som nå venter spent på en del utredninger rundt disse temaene, som blant annet omfatter en ny tømmerterminal, elektrifisering og kryssingsspor. Noe skal leveres i år, og valg av ny terminal i Kongsvinger-området kommer i løpet av 2021.
- Trenger forutsigbarhet og nye prosjekter
Administrerende direktør Kari Sandberg i Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) sier viktigheten av å bruke koronasituasjonen til å sette i verk tiltak inn mot næringen.
- For byggenæringen er det viktig å påpeke at vi trenger både forutsigbarhet og at det kommer nye prosjekter ut i markedet. Vi er landets største distriktsnæring, og vi trenger også at både Bane NOR og Statens vegvesen har muligheter til planlegging og gjennomføring av lengre strekninger, sier Sandberg som understreker at entreprenørene vil være i forkant på klima og miljø.
- Vi vil være konstruktive, sier hun og påpeker at det er viktig å satse på tidlig involvering.
Styreleder i EBA Innlandet og konsernsjef i Gjermundshaug Gruppen, Ole Gjermundshaug, mener entreprenørene de senere årene er blitt mer effektive.
- Vi ser at dersom vi kan samarbeide tett med byggherrene i hele prosjektgjennomføringen, og ikke minst det at vi kommer tidlig inn i prosjektene, har stor innvirkning på sluttresultatet og kostnadene. Vi kan spare mye penger med å jobbe riktig og sammen med byggherre, sier Gjermundshaug.
Også han etterlyser flere prosjekter i markedet.
- Etter at regionreformen kom i 2019 har vi hatt en tørke i deler av anleggsbransjen, og det har merket godt i hele bransjen. Åtte av ti anleggsvirksomheter går vinteren i møte med for få kontrakter og får en tung periode. Vi er klare til å bygge mer, og det er tøff konkurranse i bransjen. Jeg håper dette er et råd man tar med seg. Vi ber ikke om penger, men at de gryteklare prosjekter kommer ut, sier han.
Også styreleder Haakon Tronrud i BNL forteller at han nå får flere signaler fra medlemsvirksomhetene om at ordrebøkene begynner å bli tomme.
- Om det ikke kommer nye oppdrag vil det stoppe opp. Vi risikerer bruk av flere permitteringer og mange kan oppleve å miste nøkkelpersonell. Det er viktig å holde hjulene i gang, over tid. Vi må opprettholde aktiviteten og verdiskapningen i byggenæringen hvor de skapes varige verdier for Norge, understreker han.
