Peker på systemsvakheter ved bruvedlikeholdet

Vegtilsynet gjennomførte tilsynssaker innenfor bruforvaltningen i 2016 og 2017. Det ble da avdekket flere mangler. Blant annet var det lavere kontrollfrekvens enn hva det er krav om, og mangelfull oppdatering av tiltak. Samlet sett kunne dette gi et feilaktig bilde av tilstanden på bruene, og mangelfull styringsinformasjon i Statens vegvesen, skriver Vegtilsynet i en pressemelding.

En tilsynssak i 2023 viste at graden av gjennomførte inspeksjoner hadde økt siden forrige tilsyn, men at det fortsatt var brudd på kravene.

Ny undersøkelse

I 2024 har Vegtilsynet gjort en ny undersøkelse. Vegtilsynets overordnede vurdering er at Statens vegvesen, gjennom de geografiske områdene, har oversikt over forslag til tiltak og oppfølging for de mest alvorlige skaderegistreringene på bru.

Tilsynssaken har samtidig vist at det er svakheter ved deler av Statens vegvesens system, melder Vegtilsynet.

Vegtilsynet presenterer følgende konklusjoner i saken:

* Statens vegvesen må sikre at kvalitetssystemet fungerer etter hensikten og oppfyller sin funksjon som et tilstrekkelig og effektivt system for oppfølging av bruinspeksjoner.

• Flere deler av organisasjonen opplever prosessene i kvalitetssystemet som lite nyttige, og de blir i liten grad brukt av de som arbeider med oppfølging av bruinspeksjoner.
• Det er også ulik oppfatning av om det er krav eller ikke til å registrere forslag til tiltak i Brutus. Det er varierende grad av registrering av forslag til tiltak.

* Statens vegvesen bør klargjøre bruforvalters rolle og den samlede organiseringen og fordelingen av ansvar og oppgaver knyttet til oppfølging av bruinspeksjoner.

• Bruforvalter opplever at det er krevende å følge opp pålagt ansvar og oppgaver.
• Det er risiko for at det er ulik forståelse for hvilke oppgaver og ansvar som ligger til bruforvalterrollen, ettersom det ikke foreligger en klar rollebeskrivelse.

* Statens vegvesen bør sikre tilstrekkelige verktøy (FDV-system) til bruk ved oppfølging av bruinspeksjoner.

• Statens vegvesen har ikke et tilstrekkelig system for planlegging, prioritering og oppfølging av bruvedlikehold.
• De geografiske områdene har god kompetanse og god oversikt over tiltak i de geografiske områdene, men Statens vegvesen har ikke tilstrekkelige verktøy for å ha en samlet og oppdatert nasjonal oversikt over tiltak for utbedring av skader.
• Statens vegvesen har ikke et system som gjør det mulig å aggregere data eller gjøre prioriteringer av foreslåtte tiltak for utbedring av skader mellom de geografiske områdene.

Har iverksatt en rekke tiltak

– Statens vegvesen har iverksatt en rekke tiltak basert på tidligere tilsyn og hendelser. Noen av punktene vi har sett i vår undersøkelse var også omtalt i en rapport fra Statens vegvesen i 2018 der man gikk gjennom bruforvaltningen. Vi peker derfor på utfordringer som har vært kjent i Statens vegvesen over tid. Det er derimot uklart for oss om tidligere tiltak har hatt ønsket effekt, sier Vegard Hansen, direktør i Vegtilsynet.

Det pågår nå et omfattende forbedringsarbeid for å sikre bedre bruforvaltning, særlig som følge av undersøkelser Statens havarikommisjon og PwC har gjennomført etter kollapsen av Tretten bru. Det er Vegtilsynet som følger opp tilrådingene som Statens havarikommisjon har gitt i forbindelse med denne undersøkelsen, opplyser Vegtilsynet i meldingen.

– Det er positivt at Statens vegvesen har en rekke pågående tiltak for å bedre bruforvaltningen, kommenterer Hansen.

Gjenstår arbeid

– Basert på undersøkelsen vår ser vi at det gjenstår arbeid. Like viktig som at tiltak blir vedtatt er at de også blir implementert og tatt i bruk i hele organisasjonen. Vi ser at bruforvalter har en viktig rolle med ansvar for et stort antall bruer, og det må være realistisk å få gjennomført pålagte oppgaver, sier Hansen.

Vegtilsynet har også registrert at Statens vegvesen har avsluttet samarbeidet med Trimble som leverandør for et nytt IT-verktøy for forvaltning, drift og vedlikehold.

– Det har vært forventning om at dette skulle løse mye innenfor bruforvaltningen. Det gjør det mer sårbart når oppfølgingen av tiltak er avhengig av enkeltpersoner og deres kompetanse. Det gjør det også krevende for Statens vegvesen å bruke ressursene effektivt der det er mest behov for det, på tvers av geografiske områder, konkluderer Hansen.

Bruer blir tema fremover

Oppfølging av bruforvaltningen kommer til å være et prioritert område for Vegtilsynet fremover. Statens vegvesen skal først håndtere rapporten internt, og se på hvilke tiltak som må gjøres, opplyser Vegtilsynet i meldingen.

– Dette må sees opp mot pågående tiltak. Konkret kommer vi til å ha et møte med ledelsen i Statens vegvesen for å få en orientering om planlagte tiltak, og som en del av dette en vurdering av hvorfor tidligere tiltak på noen områder ikke ser ut til å ha hatt ønsket effekt, avslutter Hansen.