Budsjettsprekken for Oslos vannforsyning har økt med 2,8 milliarder kroner

De 2,8 milliardene er innenfor den økonomiske rammen som er satt av til byggingen av ny vannforsyning til Oslo, skriver vann- og avløpsetaten i en pressemelding.

For en gjennomsnittsbolig vil dette bety 380 kroner i økt vanngebyr per år fra 2028.

– Høl i huet
Det får SV til å reagere. Høyre-leder Erna Solberg kom med flere valgkampløfter til VG tidligere i sommer. Ett av dem er at Høyre foreslår statlig hjelp til kommunene for å begrense økningen i kommunale avgifter, eksempelvis gjennom økt avskrivningstid på vann- og avløpsanlegg.

– Dette viser hvor høl i hue det var med Høyres populistiske løfte fra valgkampen om frys i nivået på kommunale avgifter. Jeg mener Høyre og Erna har holdt Oslos innbyggere for narr, sier Oslo SVs gruppeleder Sunniva Holmås Eidsvoll.

Hun mener dette prosjektet beviser at det ikke er mulig å gi et slikt løfte.

– Noen investeringer er helt nødvendige for byens innbyggere å ta, ny reservevanns-løsning er en av dem. Det er et gigantisk prosjekt med stor risiko. Det vet en så erfaren politiker som Erna Solberg, denne saken illustrerer det vi allerede visste, Høyres valgkampløfte er ikke verdt papiret det er skrevet på.

– Komplekst og kostbart prosjekt
Bystyret i Oslo har vedtatt en styringsramme for prosjektet på cirka 26,5 milliarder kroner som vann- og avløpsetaten har fullmakt til å bruke.

Bystyret har også vedtatt et øvre budsjett, en såkalt kostnadsramme på 30,2 milliarder kroner. Differansen mellom disse er den økonomiske reserven i prosjektet, og det er byråden med ansvar for vann og avløp som har fullmakt til å bruke reserven.

– Oslo trenger en ny vannforsyning. Dette er et stort, komplekst og kostbart prosjekt, og vi gjør det vi kan for å holde kostnadene nede, sier Anna Maria Aursund, direktør i vann- og avløpsetaten.

Hun sier at vannbehandlingsanlegget er den mest komplekse delen av prosjektet, og at kostnadsberegningene for dette delprosjektet ikke har vært gode nok.