Podkast: Har fått mellom 1.300 og 1.400 e-poster etter saker om naturinngrep

Gjennom en stor artikkelserie på nett og TV-serien Oppsynsmannen med Bård Tufte Johansen, er naturinngrep kommet høyt på lista over saker som har preget samfunnsdebatten i 2024.

I den siste episoden av Byggeplassen, snakker vi med en av journalistene bak saken som har bidratt til debatten, Mads Nyborg Støstad. Direktør for bærekraft og samfunnspolitikk Guro Hauge I NHO Byggenæringen og fagsjef Christian Eriksen i Bellona er også med.

I podkasten forteller Støstad om hvordan NRK sammen med forsker ved Norsk institutt for naturforskning, Zander Venter, har brukt kunstig intelligens utviklet av Google for å kartlegge naturinngrepene.

– Det vi har gjort da er å stappe inn litt over 40.000 satellittbilder inn i den kunstige intelligensen, og så har vi da bedt den finne alle naturområder som har gått fra å være natur til å bli bebygd de siste fem årene. Det den spytter ut da er rett og slett et norgeskart med masse røde flekker. 44.000 naturinngrep i hele landet, sier Mads Nyborg Støstad.

Har fått 700 konkrete tips

Etter at saken «Norge i rødt hvitt og grått» ble publisert i januar, har tilbakemeldingene flommet inn. Da bransjebladet Medier24 omtalte engasjementet tidligere i år, så hadde NRK fått 900 eposter i forbindelse med saken.

Det tallet har vokst ytterligere nå.

– Det er nå kommet inn et sted mellom 1.300-1.400 eposter til meg personlig, sier Støstad og forteller at godt over 700 av dem er konkrete tips til saker tipserne ønsker NRK skal jobbe videre med.

– Veldig mange sender inn lange tekster om sine opplevelser med nedbygging der de bor og vil gjerne at NRK skal skrive om det. Vi får et helt unikt innblikk i hva som skjer med steder rundt om i landet, sier han.

Har gjort inntrykk

En som har fått med seg sakene, er direktør for bærekraft og samfunnspolitikk i NHO Byggenæringen, Guro Hauge.

– Jeg tror som alle andre, så gjør det inntrykk å se hvor stor nedbyggingen er over hele landet og sannsynligvis over hele verden, sier Guro Hauge i podkasten.

Hun sier den umiddelbare reaksjonen hennes var at dette må man gjøre noe med.

– Dette kan vi ikke fortsette med, og det tror jeg alle ser. Men så viser jo NRK-serien også at det er ikke vond vilje. Det er ikke noen som vil rasere natur som gjør at dette skjer. Det skjer jo fordi man vil lage arbeidsplasser, boliger, hytter, næringsparker, fornybar energi, veldig mange gode samfunnsformål, sier Hauge og sier man står i et dilemma med å ta vare på natur versus lokal verdiskapning eller andre gode hensyn.

– Jeg tror akkurat det mange i byggenæringen føler på er at man bygger mange ting som er veldig viktige og som samfunnet har behov for, samtidig som at det også har noen store konsekvenser.

Må bruke arealer

Nettopp den balansegangen, er miljøstiftelsen Bellona opptatt av å finne. I 2021 gikk Frederic Hauge ut og sa at vi må ofre natur og friluftsområder for det grønne skiftet.

Fagsjef i Bellona, Christian Eriksen, sier det handler om at man ser en manglende ærlighet på den omstillingen som vi skal gjennom.

– Vi er nødt til å bygge ut store mengder med fornybar energi. Vi er nødt til å bruke arealer til å bygge industri som skal bygge storskala klimaløsninger, om det er mineralproduksjon vi trenger til å lage materialer, stålbjeker, solceller. Den typen inngrep vi vi være nødt til å gjøre hvis vi skal lykkes med omstillingen. Men det er da vi kommer tilbake til problemstillingen om hvilke inngrep vi kan unngå, sier han i podkasten.