Det grønne logistikkbygget: Nytt verktøy skal forebygge konflikter

– Det betyr mye at fagarbeidere kan jobbe her på en supermoderne arbeidsplass, og at takterrassen kan brukes av disse også. Grønne tak bør ikke være forbeholdt finansfolk, det bør være like naturlig for fagarbeidere på industriarbeidsplasser også, sier statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Vegard Grøslie Wennesland (Ap).

Høsten 2022 sto det 29.000 kvadratmeter store logistikkbygget på Vollebekk i Oslo klart. Det er proffleverandørene av bygge- og installasjonsvarer, Ahlsell og Motek, som har tilholdssted i bygget. A Bygg Entreprenør var prosjektets entreprenør, og bygget er i flere sammenhenger omtalt som Norges grønneste logistikkbygg.

Byggeindustrien blir med på omvisning på taket, og i bygget.

– Fra å være grå til å bli grønn

Direktør for eiendom og marked i Aspelin Ramm, Mona Aarebrot, opplyser at det bidrar til nærmiljøet når man kan se på dette taket i stedet for et grått industrianlegg.

– Her har vi solcelleanlegg som produserer 210.000 kWh årlig. Fire bikuber på taket gir 180 kilo honning i året. Sedumtaket fungerer også som overvannshåndtering. I tillegg har vi et stort fordrøyningsanlegg, en tank som tar 15.000 liter. Tanken er at alt vannet skal sirkuleres og gjenbrukes, sier Aarebrot.

Partner og landskapsarkitekt i Studio Oslo Landskapsarkitekter (Sola), Ole Rydningen, påpeker at de samarbeidet med økologer under arbeidet med byggets BREEAM-sertifisering.

– Målet var å kunne reetablere tomta fra å være grå til å bli grønn, og bidra til nærmiljøet. Det tror jeg vi har greid å få til, sier Rydningen.

– Hjelper til med å finne riktig kasse

– Stolthet av å jobbe et sted der man tar vare på miljøet er viktig i seg selv, sier administrerende direktør i Motek, Vegard Halden.

Ifølge Halden har Motek 360 ansatte, og 100 av disse jobber på Brobekk.

– Her har vi nærhet til T-banestasjonen, og elsykler kan parkeres i kjelleren. Cirka 90 prosent av all vår transport er elektrisk, sier Halden.

I produksjonsanlegget sier direktøren at varene bruker 10 minutter «fra bånd til butikk». I etasjen over kan man se en robot som stabler varer.

– Produktene som det brukes mest av er stablet på toppen, og de som det brukes minst av er stablet på bunn. Robotene hjelper til med å finne riktig kasse, og optimaliserer hvilke varer som bør ligge på toppen, forteller Halden.

– Verktøyet kan bidra til bedre gjennomføringsevne

Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA, presenterer det nye dialogverktøyet på vegne av DOGA og Siva.

– I 2022 la regjeringen frem Grønt industriløft, og DOGA ble spurt om å lage informasjons- og kunnskapsmateriell som svarer på hvordan man kan skape grønne industrietableringer som fremmer sosial og miljømessig bærekraft. Vi kommer mye lenger med samarbeid. I dokumentet finnes mange gode caser, sier Hjemdal.

Videre forteller DOGA-direktøren at dialogverktøyets tre kjerneverdier skjønnhet, fellesskap og bærekraft handler om å tilpasse konstruksjoner til konteksten bedre.

– Det handler om å bruke arealer smartere, bygge tillit i prosesser og prioritere naturhensyn, for å nevne noen målsettinger. Det aller viktigste er effekten, som vi håper blir raskere, grønn omstilling, økt biologisk mangfold og styrket lokaldemokrati. Verktøyet kan også bidra til bedre gjennomføringsevne, at man unngår konflikter og utsatte prosesser, bemerker Hjemdal.

– Blir obligatorisk pensum i Siva

– Det er lett å falle i fella, og hvis vi gjør det blir et industribygg en firkantet stålkasse, sier Jan Morten Ertsaas. Han er direktør i Siva, et selskap som har vært med å lage dialogverktøyet.

Ifølge Ertsaas gir verktøyet perspektiver, og løfter dem ut av å tenke pris per kvadratmeter.

– Dialogverktøyet utfordrer nå ingeniører og samfunnsvitere med begreper vi vanligvis ikke bruker, for eksempel skjønnhet og fellesskap. Bærekraft må vi levere på uansett. Tradisjonelt er det lønnsomhet innenfor selve virksomheten som har vært i fokus. Dialogverktøyet gir oss begreper og verktøy, en inngang til en måte å tenke på, og blir obligatorisk pensum i Siva, påpeker Ertsaas.

– Betyr mye at fagarbeidere kan jobbe på supermoderne arbeidsplass

Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Vegard Grøslie Wennesland (Ap), sier de i departementet ser frem til å sette seg inn i dokumentet.

– Bestillingen dere fikk handler om mye mer enn at folk liker fine bygg. Det er en sammenheng mellom skjønnhet, bærekraft og fellesskap. Hvordan bygge industrien som kan virke grå og kjedelig? Arealbruk kan skape sterke følelser i et lokalmiljø, bemerker Wennesland.

Der noen ser industri og arbeidsplasser, ser andre behov for grøntområder eller boliger, ifølge statssekretæren.

– Derfor må det ses i sammenheng med industrien. Samtidig ble verdens land i fjor enige om naturavtalen, en avtale Norge bidro sterkt til. Dialogverktøyet handler om å snakke om ting for at prosjekter skal bli så bra som mulig. Det er enklere å bygge industri for en vertskommune, der utbygger og kommune stoler på hverandre, påpeker Wennesland.

– Kommer departementet til å ta i bruk dialogverktøyet?

– Vi har først og fremst bestilt dette for at det skal hjelpe de der ute, altså kommuner, bedrifter og lokalsamfunn i gode prosesser for å lage arbeidsplasser. Vi ser på verktøyet, men det er ikke vi som skal bruke det, svarer statssekretæren.

Grunnen til at departementet ville ta imot dialogverktøyet på hovedkontoret til Motek og Ahlsell, ifølge Wennesland, er at selskapene er konkurrenter som flyttet inn i samme bygg.

– De tenkte bærekraft, for å få plass til flere mennesker på mindre areal. Prikken over i-en står vi på nå, byggets femte fasade. Her er det plass til ansatte, bier, blomster og det meste. I min oppvekst var dette et kjedelig industriområde, sier Wennesland.