- Krav til miljøsertifiserte bygg må komme

- Flere land har nå innført strenge miljøkrav til bygg. Vi vet at 40 prosent av CO2-utslippene kommer fra bygg, og dette har en rekke land tatt konsekvensen av.

Denne artikkelen er over ti år gammel.

- I Praha får man nå ikke leid ut bygg som ikke er miljøsertifisert, sier adm. direktør Geir Magne Aarstad i Skanska Norge. Uttalelsene kom da han innledet på seminaret til klubbprosjektet på Ullevål stadion før landskampen onsdag.

- Dersom man lager en tilsvarende ordning også i Norge, vil dette bety mye for sysselsettingen i byggenæringen, men dette vil også bli banebrytende for miljøet, sa han.

Situasjonen er alvorlig
- Markedssituasjonen i Norge begynner nå å bli svært alvorlig. Når det gjelder boligbyggingen er det bom stopp. Vi har nylig bestemt å legge boligprosjekt Lerkendal Park i Trondheim på is. Dette ligger strategisk til like ved siden av Lerkendal stadion. Men i Trondheim er det alt for mange usolgte leiligheter, og det er ikke etterspørsel for øyeblikket. I Tromsø er det ikke solgt en blokkleilighet de siste seks månedene. Situasjonen i Oslo er også vanskelig på boligsiden. Andre steder - bl a i Stavangerområdet som har drahjelp fra oljeindustrien, er det lettere, legger han til.

Skanska bygger i Norden 6 000 - 7 000 boliger i året. Nå opplever de en 50 prosent reduksjon i dette markedet.

- Vi føler nå at ordrereserven vår - ikke minst i Norge - spises opp. Totalt sett har vi ca. 20 prosent av vår omsetning i Norge mot boligmarkedet, sier Aarstad.

Nå må man gripe muligheten
Det begynner å stramme seg til også når det gjelder yrkesbygg.

- Vi har opplevd at prosjekter som var klare for oppstart er blitt utsatt på grunn av at bankene har trukket tilbake finansieringen. Dette skyldes situasjonen på finansmarkedet. Dette gjør at offentlig sektor bør se muligheten. Vi vet at det er mange offentlige bygg som ligger på vent. Nå må disse prosjektene frem fra skuffen - og næringen er beredt til å sette i gang bygging, sier han.

Aarstad var ikke redd for å gi en kraftig korreks til kommunene som i følge han kun er opptatt av en ting når man skal kontrahere bygg - og det er laveste pris. Da får man også som fortjent.

- Gjør som de profesjonelle byggherrer, sa han - legg også andre parametre til grunn. Og skal man virkelig kunne påvirke resultatet må man gjøre en skikkelig jobb på planleggingsstadiet. Dersom man da knytter til seg en profesjonell, solid entreprenør vil man være garantert et bra resultat.

Mer standardiserte løsninger
Aarstad sier at et hovedproblem når det gjelder å bygge for kommunene, er at det er så utallige løsninger som velges.


- Vi har analysert 500 prosjekter fra 2004. Denne undersøkelsen viste at vi bygde yttervegger på 235 ulike måter. Når vi vet at det var ca. 50 anleggsoppdrag blant disse prosjektene samt at det var en del prosjekter som ikke hadde yttervegger - blir resultatet av undersøkelsen heller nedslående. Det er ikke rart at det blir dyrt. Når det gjelder bruk av hulldekker skulle man tro at dette var ganske likt, men her det også uttallige variasjoner, kommenterer Aarstad.

Skanska hadde siste året en resultatgrad på vel fem prosent.

- Det var nesten best i klassen, men dette er alt for lite. Vi har i denne næringen først og fremst et kostnadsproblem - og det at vi må bygge det som i utgangspunktet er like prosjekter på mange ulike måter, er selvsagt en av årsakene til at lønnsomheten blir lav, sier han.

Vedlikehold - et forsømt kapitel
Det at det nå også blir tatt et krafttak for vedlikehold på bygg er viktig.

- Men egentlig er det en skam det som har skjedd. Dersom man utsetter å male et hus i 20 år, må man ikke bare koste på maling og arbeid, men da må også bordkledningen skiftes. Det er det som nå skjer i mange offentlige bygg. I og med at man ikke har tatt det løpende vedlikeholdet, får man nå kjemperegninger for å sette bygget i skikkelig stand.

- Infrastruktur må prioriteres
De økte bevilgningene som nå er foreslått til jernbane og vei er kjærkomne.

- De burde kommet for lenge siden. Vi har et enormt etterslep. Her har vi også et enormt etterslep hva vedlikehold angår. Det jeg lenge har vært forundret over, er Finansdepartementets redsel for inflasjon og renteøkning hver gang vi snakker om å øke bevilgningene til samferdsel med en milliard eller to. Da frykter man i departementet at renten skal løpe løpsk. Men når oljeindustrien investerer 60 - 70 milliarder i Norge, hører vi ingenting. Forstå det den som kan, uttaler Aarstad.

Internasjonalt selskap
Skanska er et internasjonalt selskap som jobber over store deler av verden.

- Vi er den største entreprenøren i New York. Man skulle tro at det var full stopp i all byggevirksomhet i USA etter finanskrisen, men i New York har vi masse oppdrag. Vi er også stor i Sør-Amerika. Land som Argentina og Brasil har vært gjennom sin krise - og dette er land som nå vil vokse sterkt.

Overreaksjon i Norge
- Nøktern sett ser vi nå en overreaksjon i Norge, men dette har en psykologisk forklaring. Men myndighetene må ta dette med stort alvor, sier Aarstad som er glad for at politikerne nå er i ferd med å våkne - og at de endelig tar inn over seg hvor viktig byggenæringen er for landet.

- Dersom det nå tas de nødvendige grep, kan vi få tatt mye av det etterslepet som vi har når de gjelder vedlikehold. Vi kan ta et krafttak på nybyggsiden både i bygg og anlegg. Det kan vi også gjøre ved å legge inn strengere krav til miljøvennlige løsninger. Men vi må ikke stanse all boligbygging. Da forskyver vi problemene - og vi kan få en helt eksplosjonsartet prisøkning på boliger om noen år. Det kreves nå kløkt og forstand fra alle aktører, sa Aarstad.

Powered by Labrador CMS