Skanska anker nedbemanningsdom fra Borgarting lagmannsrett

– Vi er uenige i dommen og i flere av rettens vurderinger. For det første har lagmannsretten bygget på feil tolkning av Hovedavtalen § 8-2 og for det andre har lagmannsretten feilaktig lagt til grunn at de lokale protokollene er i strid med Hovedavtalen, sier konserndirektør Steinar Myhre i Skanska i en melding fra selskapet.

Måtte nedbemanne
Det var 2016 Skanska måtte gå til det skritt å si opp mellom 70 og 110 anleggsarbeidere, og noen av de som ble rammet av nedbemanningen valgte å ta saken til retten med bakgrunn i Hovedavtalens bestemmelse om ansiennitet. Skanska vant frem med sine synspunkter i Oslo tingrett, men lagmannsretten mente Skanska ikke hadde saklig grunn til å si opp seks anleggsarbeiderne.

NHO erklærer partshjelp
NHO har tidligere erklært partshjelp på vegne av medlemsbedrifter i tilfeller hvor spørsmålene som reises er av prinsipiell interesse for flere medlemmer eller hvor de alminnelige domstoler må ta stilling til tolkningsspørsmål i tariffavtaler hvor NHO er part. NHO har bestemt seg for å erklære partshjelp i denne saken, og skriver i sin erklæring blant annet:

« Lagmannsretten legger i dommen (….) til grunn at den mest alvorlige feilen Skanska har gjort er å anvende det såkalte "ansiennitetsprinsippet" uriktig. I dommen heter det:

"[Hovedavtalen § 8-2] forutsetter at bedriften som hovedregel følger ansiennitetsprinsippet ved innskrenkninger, men åpner for at det kan gjøres unntak når det foreligger saklig grunn. Det innebærer ikke bare at ansienniteten er ett av flere saklige utvelgelseskriterier, men at tjenestetid i bedriften skal være utgangspunktet for utvelgelsen. Ved en bemanningsreduksjon er utgangspunktet derfor at det er de sist ansatte som må gå, med mindre det etter en konkret vurdering er saklig grunn for unntak."

NHO mener at lagmannsretten har anvendt feil tariffnorm ved sin angivelse av at bedriften som "hovedregel" skal anvende ansiennitet. NHO mener at lagmannsretten formulerer Hovedavtalen § 8-2 som en saksbehandlingsregel – en tvingende norm – som må følges. Dette er en rettsanvendelsesfeil. Etter NHOs oppfatning gir § 8-2 anvisning på en sluttkontroll – dersom ansienniteten fravikes for en enkelt arbeidstaker må det være saklig å fravike denne. Om bedriften velger å starte vurderingen med kompetanse, sosiale forhold, ansiennitet eller andre saklige kriterier, sier ikke Hovedavtalen noe om. Det er intet tariffrettslig grunnlag for å oppstille krav om at ansienniteten skal være hovedregelen», skriver NHO i erklæringen.

– Hovedavtalen åpner for fravik
Skanska peker også på at Hovedavtalen åpner for å fravike ansiennitet når det er saklig grunnlag for det. Lagmannsretten mente at Skanska har anvendt ansiennitetsprinsippet i Hovedavtalen uriktig under utvelgelsen ved å legge for stor vekt på kompetanse og faglig dyktighet. Dette er Skanska ikke enige i.

– Vi mener at lagmannsretten har tolket hovedavtalen feil, og de avvik som foreligger og som er begrunnet i klare kompetanseforskjeller, er etter vår oppfatning innenfor Hovedavtalens rammer. Lagmannsretten konkluderer således feil på hvordan vår anvendelse av ansiennitetsprinsippet har påvirket utvelgelsen og dermed saksbehandlingen. Saksbehandlingen har vært grundig og god, slik også tingretten konkluderte med, sier Myhre.

Lagmannsretten fastslår i dommen at den lokale protokollen er i strid med Hovedavtalen.

– For slike protokoller gjelder det spesielle regler om tolkning, hvor ordlyden har spesielt stor vekt. Lagmannsretten har i stedet valgt å legge mer vekt på tillitsvalgtes forklaring to år etter. Når det skjer en endring fra domsslutning fra tingretten til lagmannsretten skjerpes dessuten lagmannsrettens begrunnelsesplikt. I denne saken drøfter lagmannsretten overhodet ikke hvorfor ordlyden i protokollen er i strid med Hovedavtalen. Det reagerer jeg på og mener er feil, sier Myhre.

– Lagmannsretten vurderer ikke i sin dom om den eventuelle svakheten i saksbehandlingen har hatt innvirkning på den konkrete utvelgelsen av de seks som har gått til sak. Det leder etter vårt syn til en uriktig konklusjon, leger Myhre til.

– Retten tar feil
Ifølge konsernsjef Myhre tar retten feil når den konkluderer med at Skanska anlegg ikke var i en prekær situasjon som gjorde det nødvendig å nedbemanne og å legge stor vekt på kompetanse ved utvelgelsen.

– Dette måtte Skanska gjøre for å oppnå forbedret konkurranseevne, særlig i en situasjon der vi ikke ønsket å si opp flere enn nødvendig og å opprettholde egenproduksjon, med egne fast ansatte fagarbeidere. Om dommen blir stående, vil det kunne vanskeliggjøre store nedbemanningsprosesser i tariffbundne virksomheter der omstilling er nødvendig, eller kunne medføre mer inngripende tiltak i organisasjonen enn avpassede, avgrensede nedbemanninger slik Skanska har vært opptatt av her. Vi opplever at lagmannsretten ikke har vist tilstrekkelig forståelse for den situasjon som nødvendiggjorde nedbemanningen, og at retten har gått for langt i å overprøve de grundige og samvittighetsfulle vurderinger Skanska gjorde av hvem som skulle fortsette i virksomheten, etter en nær dialog og enighet med tillitsmannsapparatet, utdyper han.