Utvikler for prosjektet "Vann i by", Tharan Fergus, viser frem Teglverksdammen som er et av "Vann i by"-prosjektene som er i ferd med å ferdigstilles i hovedstaden. Oslo har gjort en rekke tiltak for å håndtere overflatevann blant annet ved å åpne byens bekker og elver.
Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Åpner byelvene i Oslo
Ved T-banestasjonen på Hasle i Oslo pågår et gjørmete byggeprosjekt. Det er Hovinbekken som skal opp i dagslys igjen – og det er ikke for moro skyld.
– Kraftige regnskyll som plutselig forvandler bygatene til elver og plasser til dype dammer, er blitt en utfordring for Oslo. Årsaken til flomproblemene er at mange av de naturlige vannveiene er stengt inne i rør, asfalt og bebyggelse, forteller Tharan Åse Fergus, som er prosjektutvikler for «Vann i by» i Oslo.
– Gjenåpning av bekker og elver er blitt en svært viktig del av kommunens strategi for å håndtere overvann og er et ledd i tilpasning til et endret klima med mer kraftig regn, sier Fergus.
– Det er et nytt prosjekt med lite gammel bebyggelse. Derfor har vi kunnet se helhetlig på håndtering av overflatevann og bekkeåpning, sier Fergus.
– Her var det ingenmannsland, nå skal det bli brygge, benker, turveier og sildrende bekk. Dette området kommer til å yre av liv, tror byggeleder Beate Akselsen.
– Vi har sett at boligprisene har steget på steder der man har åpnet bekker, og utbyggere her lokker med at Hovinbekken nå skal åpnes, legger Fergus til.
– I Drammen kommune ligger bekkene så utilgjengelig under bebyggelse at andre løsninger må til, som grønne tak og regnbed, sier landskapsarkitekt i kommunen, Marianne Dahl.
– Det er vedtatt at ingen nye bekker skal lukkes, understreker hun.
– Når det regner kraftig, kan vi lett se hvor de gamle vannveiene har gått. Vannet følger de samme veiene, men ikke i naturlige bekkeløp. Da får vi mye overvann som gir oss store problemer, blant annet med oversvømmelser, sier Fergus, som forklarer:
– Ved kraftig regnskyll får rett og slett ikke alt vannet plass i rørsystemet under bakken.
