Innlegg:
Anita Helene Hall
Foto: Espen Solli
Har vi lært noe etter «Hans»?
Det er et år siden ekstremværet Hans rammet Sør-Norge. Jordskred, flom og oversvømmelser gjorde enorme skader på infrastruktur og folks hjem, og kostet flere milliarder kroner. Med enkle grep kan vi redusere kostnadene for innbyggere og næringsliv når naturkreftene tar overhånd.
Innlegg av:
Anita Helene Hall
Generalsekretær Norsk Bergindustri
Klimaendringer og påfølgende ekstremvær blir stadig mer vanlig. Flere ganger de siste årene har vi sett hvilke konsekvenser store og raske nedbørsmengder har for næringsliv og de som bor i områder som blir utsatt.
Et år etter den siste store flommen er det betimelig å stille spørsmålet; hva har vi lært, og hva gjør vi neste gang det skjer?
Pukkverk er beredskap
Selvsagt er det viktig å kutte klimagassutslipp, og stille nye krav til hvor og hvordan nye boligområder planlegges. Men vel så viktig er debatten om hvilken beredskap vi har når uværet setter inn og veier og jernbane blir skylt bort?
Kostnadene er enorme for næringslivet når ødelagte veier gjør at varer ikke kommer frem i markedet i tide, eller at transportører må kjøre store omveier for å komme frem. Heldigvis så vi under "Hans" at veier raskt kunne sette i stand igjen på steder hvor man hadde tilgang til lokale steinressurser gjennom pukkverk.
Det er ikke første gang vi er vitne til at pukkverkindustrien er førstelinjetjeneste i kommuner når uvær og ekstremvær setter inn. Pukkverk kan raskt stille med maskiner og steinmasser som kan lede vannmassene andre veier. Men pukkverkene stiller også raskt opp med kortreiste masser for å gjenåpne veien. Det er avgjørende for den lokale beredskapen, fremfor å bestille steinmasser mange mil unna. Lokale steinmasser er også bra fordi man reduserer utslippene fra tungtransporten vesentlig. I mange tilfeller snakker vi om flere hundre lass med stein og grus som må på plass før veien kan gjenåpnes.
30 prosent av kommunene har ikke uttak av denne ressursen. To av fem kommuner vil være tomme for knust fjell om ti år, ut fra nåværende produksjon. 50 prosent av norske kommuner har heller ingen uttak av grus.
Kommunen må planlegge
Regjeringen la før sommeren frem en stortingsmelding om hvordan vi kan forberede oss på og forebygge flom og skred. Her påpekes det viktigheten av god beredskap i kommunene.
Når kommunepolitikerne nå setter seg sammen etter sommerferien, mener Norsk Bergindustri det er viktig at de skaffer seg oversikt over det lokale behovet for stein- og grusmasser de neste årene, både med tanke på kvantitet og kvalitet. De må sørge for at de beste ressursene ikke båndlegges av boligbygging, veier eller annet som låser ressursen til bakken, men at byggeråstoff må inngå i de lokale beredskapsplanene.
I tillegg må det settes av arealer til lokal pukkverkindustri for uttak og resirkulering av masser. Det er viktig for å redusere utslipp fra transportsektoren, men også for å styrke den lokale beredskapen.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.