Henter inn alpeekspertise
– Vi har mye å lære av Østerrike og Sveits i arbeidet med å nå målet om rassikring av all offentlig vei innen 2030, sier Åshild Kjelsnes. Hun leder Nasjonal rassikringsgruppe, som arrangerer rassikringskonferanse i Oslo tirsdag.
Nasjonal rassikringskonferanse går av stabelen på Grand Hotel i Oslo tirsdag, og eksperter fra begge de to alpelandene er hentet inn for å fortelle om erfaringene de har med rassikring. Siegfried Sauermoser er avdelingsleder i Direktoratet for flom- og rasforebygging i Innsbruck i Østerrike, og han mener noe av det viktigste som er gjort der i landet, er etableringen av lovfestede snøskredkommisjoner og risikokart.
Lokalkunnskap enormt viktig
– Alle byer og tettsteder som ligger i områder med rasfare, må ha en egen snøskredkommisjon. Denne består av 5-6 personer som bor på stedet, og som har fått grundig opplæring. De er rådgivere for borgermestrene, som igjen har ansvaret for å bestemme når en vei skal stenges, og når folk skal evakueres. Det er også bygget opp en stor database snøskredkommisjonene kan kommunisere gjennom, sier Sauermoser.
I tillegg til snøskredkommisjonene, har Østerrike en lov som sier at alle kommuner må ha sitt eget sonekart, som viser rasrisikoen i området. Arbeidet med å få på plass slike kart, blir betalt av den østerrikske staten, og det er Direktoratet for flom- og rasforebygging som gjør arbeidet.
– Vi har mange ingeniører i organisasjonen og lager kartene ved hjelp av egen stab – både planlegging og utføring. Det er folk som bor rundt om i kommunene som jobber hos oss, og de kjenner områdene best. Lokalkunnskap er enormt viktig, slår Sauermoser fast.
Trenger to milliarder i året
Sauermoser er, sammen med Lukas Stoffel frå WSL Institute for Snow and Avalanche Research SLF i Davos i Sveits, hentet inn for å dele sine erfaringer på Nasjonal rassikringskonferanse i Oslo i dag. De tar blant annet for seg varsling- og sikringsmetoder de har hatt suksess med, og leder for Nasjonal rassikringsgruppe, Åshild Kjelsnes, er glad for å ha fått på plass de to ekspertene.
– Som gruppe har vi behov for å lære om hva som blir gjort i land det er naturlig å sammenligne oss med. Østerrike og Sveits er rasutsatte land der de har klart å tenke helhet i sikrings- og forebyggingsarbeidet, noe jeg synes vi har vært mindre flinke til i Norge så langt. Vi må se alt som gjelder rassikring i sammenheng og ikke sette ting opp mot hverandre, sier Kjelsnes.
Målet til Nasjonal rassikringsgruppe er at all offentlig vei her i landet skal være sikret mot ras innen 2030, og til dette trenger man rundt to milliarder kroner i året.
