Innlegg: Norske offentlige byggeplasser og anleggsområder kan gjøres utslippsfrie nå

Alle utslipp som kan kuttes må kuttes 

Stortinget har vedtatt en klimalov med mål om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050, definert som 90-95% reduksjon i forhold til 1990. Veivalg for klimapolitikken mot 2050 (NOU 2023:25) tar utgangspunkt i Klimaloven, og mener at alle beslutninger som tas i dag må baseres på et mål om at så godt som alle klimagassutslipp i Norge må være fjernet for godt innen 2050. Siden det er noen utslipp som er nærmest umulig å fjerne, f.eks. i landbruket, innebærer dette at alle utslipp som kan kuttes må kuttes hvis vi skal nå de vedtatte målene.

Alle parter må ta sin del av ansvaret 

Gjennom Norges forpliktelser etter Parisavtalen må hver næring ta ansvar for sine utslipp. For industri, kraftproduksjon, petroleumsvirksomhet og luftfart skjer dette gjennom det europeiske kvotesystemet. For sektorene som ikke inngår i kvotesystemet, hovedsakelig transport, jordbruk, bygg og avfall, skjer oppfølging gjennom innsatsfordeling.

Les også:

PLUSS

PLUSS

Regjeringen vurderer å lovfeste utslippskrav

Her er det verdt å merke seg at bygg og anlegg ikke er en sektor. Klimagassutslippene fra bygg og anlegg settes sammen av summen av utslippene fra flere sektorer: Byggevareindustri (A1-A3) + transport (A4) + byggenæring (A5) + eiendom (B) + avfallsnæring mfl (C). (Bokstavene viser til modulene i en livssyklusanalyse av et byggverk).

Vi vet at for bygg er de største utslippene indirekte knyttet til produksjon (A1-A3) av varer som betong, stål og asfalt. For anlegg utgjør direkte utslipp fra massetransport (A4) og anleggsplassen (A5) en større andel. Uansett må prinsippet om innsatsfordeling gjelde slik at alle næringsaktører tar ansvar for sine utslipp.

Kommune og stat bør gå foran 

Selv om bygg og anlegg er en sammensatt verdikjede er det ett ledd som må ta et helhetlig ansvar: Byggherren. Byggherren setter krav både til hva som skal bygges, hvordan det skal utføres og hvordan det skal brukes i ettertid. Innenfor anleggsektoren er staten og kommunene dominerende. Den samlede innkjøpsmakten er stor.

Næringslivet kan levere, men de trenger forutsigbarhet 

Det næringslivsaktører nesten alltid trekker fram er forutsigbarhet. Entreprenører lever av å levere på krav, men de ønsker forutsigbarhet (og betalingsvilje). Ved å stille krav til bruk av utslippsfrie maskiner i alle bygge- og anleggsprosjekter der det finnes en stikkontakt, vil offentlige byggherrer gi et vesentlig bidrag i arbeidet med å gjøre arbeidsmiljøet bedre for maskinførerne, byggeplassene stillere for alle i nærheten samtidig som klimagassutslippene reduseres. 

Utslippsfrie byggeplasser og anleggsområder er ikke nytt i Norge 

I 2016 fant Oslo kommune ut at det var enkelt å gjøre byggeplasser fossilfrie, men at dette ikke var tilstrekkelig for å nå klimamålene. Byggeplassen måtte gjøres utslippsfri. Nå i 2025 er Oslo og Bergen kommune i ferd med å nå målet for egne bygge- og anleggskontrakter. 3. april fikk kommunene hjemmel til å stille krav om at statlige og private byggherrer også skal bruke nullutslippsteknologi. Regjeringen har bestilt en forskrift som vil pålegge alle offentlige byggherrer å stille krav om bruk av nullutslippsteknologi i alle bygg- og anleggskontrakter der det er mulig. 

Dette er altså ikke et nytt problem eller helt nye løsninger. Vi har et marked for utslippsfrie maskiner i Norge, men det mangler en forutsigbar etterspørsel. Derfor burde offentlige byggherrer kreve utslippsfrie maskiner som standard for å utvikle markedet. 

Regjeringen er tydelig på at alle utslipp som kan kuttes må kuttes. Disse utslippene kan kuttes. 

 Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.