Eirik Nøren Stenersen (t.v.) og Ørjan Berg. Foto: Oslo Economics
Innlegg: OPS - ingen vei til frelse, men en naturlig del av
verktøykassen
Offentlig-privat-samarbeid (OPS) kan ikke løse produktivitetsutfordringene i bygg- og
anleggsbransjen, men bør være en del av byggherrenes verktøykasse.
Innlegg av:
Samfunnsøkonom Eirik Nøren Stenersen og samfunnsøkonom Ørjan Berg i Oslo Economics.
Bygg- og anleggsbransjen er Norges største fastlandsnæring
og sysselsetter drøyt 240.000 personer. Næringen har stor økonomisk betydning,
men sliter samtidig med svak produktivitetsutvikling. I perioden 2000 til 2018
falt produktiviteten med 10 prosent. I samme periode økte produktiviteten i
resten av privat sektor i Fastlands-Norge med 30 prosent. Næringen har derfor
lett etter nye gjennomføringsmodeller som kan gi økt verdiskaping.
Offentlig-privat-samarbeid (OPS) fikk mye oppmerksomhet på
midten av 2010-tallet som en mulig løsning på produktivitetsutfordringene i
bygg- og anleggsbransjen. Veiledere ble utformet, og Regjeringen Solberg
uttrykte gjennom stortingsmeldingen «På rett vei», et ønske om å rendyrke OPS
som gjennomføringsstrategi i veisektoren. Stortingsmeldingen markerte også
startskuddet for tre store veiprosjekter med OPS som gjennomføringsmodell:
Hålogalandsveien, Sotrasambandet og riksveg 3/25 mellom Løten-Elverum. Til tross
for at bruken av OPS i anleggsnæringen har vært mye omdiskutert politisk, er
det fortsatt et magert kunnskapsgrunnlag å se hen til.
Mens Hålogalandsveien og Sotrasambandet fortsatt er i
byggefasen, ble riksveg 3/25 åpnet for trafikk i 2020. Dette muliggjør en
første vurdering av om OPS-modellen virkelig har innfridd ambisjonene om økt
produktivitet. Riksveg 3/25-prosjektet trekkes frem som en suksess, og på
oppdrag fra forskningsprogrammet Concept ved NTNU har Oslo Economics undersøkt
hvor stor del av denne suksessen som kan tilskrives OPS som
gjennomføringsmodell.
Nye riksveg 3/25 åpnet rundt 3 måneder før planlagt dato, og
vi finner det sannsynlig at OPS-modellen bidro til dette. OPS-kontrakten
fungerer slik at leverandøren først mottar betaling når anlegget åpnes for
trafikk. Ettersom OPS-leverandøren selv bærer den finansielle risikoen fram til
åpning er lønnsomheten til prosjektet avhengig av at det ferdigstilles i tide,
og gjerne litt før. Denne mekanismen gir sterke insentiver til rask
prosjektgjennomføring, noe som trolig har bidratt til den raske byggingen av
riksveg 3/25.
I tillegg til å fullføres før tiden, ble riksveg
3/25-prosjektet levert til en lavere kostnad enn først antatt. Tilhengere av
OPS har argumentert for at gjennomføringsmodellen gir leverandørene frihet til
valg av kostnadseffektive løsninger, og at en mer fornuftig plassering av
risiko vil være kostnadsbesparende. Andre har argumentert for at OPS er
kostnadsdrivende all den tid privat finansiering er mer kostbart enn offentlig.
Erfaringen fra riksveg 3/25 viser at OPS ikke behøver å være mer kostbart enn
tradisjonelle gjennomføringsformer.
Det er likevel få tegn til at OPS-modellen har gitt lavere
kostnader enn hva andre gjennomføringsmodeller ville gitt. Suksessfaktoren har
vært grundige forarbeider, og en god dialog i både anskaffelse- og
gjennomføringsfase. Statenes vegvesen hadde kompetente ressurser i de rette
posisjoner, og nøkkelpersonene fikk lov å følge prosjektet fra start til mål.
Disse suksessfaktorene er ikke betinget av OPS som gjennomføringsmodell.
Når det gjelder kvalitet har det blitt hevdet at OPS kan
legge til rette for innovasjon gjennom at leverandørene får større frihet til å
velge egne løsninger, men rommet for innovasjon på riksveg 3/25-prosjektet var
relativt begrenset. Byggherre hadde i stor grad detaljert og beskrevet hva som
skulle bygges. Snarere enn «innovasjon» har det skjedd en optimalisering av
prosjektet, hvor majoriteten av løsningene ble diskutert og valgt allerede i
konkurransefasen.
Hva betyr dette for veien videre? OPS er kanskje ingen
frelser for produktivitetsgapet i bygg- og anleggsbransjen. Rett kvalitet til
rett pris kan oppnås også med tradisjonelle gjennomføringsmodeller. Samtidig
viser resultatene fra riksveg 3/25 at OPS er mindre farlig enn hva dens
kritikere har argumentert for. Det kan til og med være en fordel i prosjekter
hvor fremdrift er av stor betydning. OPS må brukes med varsomhet, men bør være
en del av verktøykassen til norske byggherrer.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.