Fredrik Hausmann, prosjektleder sirkulær masseforvaltning Feiring. Foto: Feiring
Innlegg: Vegvesenet fortjener skryt – nå må byggherrene komme etter, inkludert Vegvesenet selv
I mine 12 år som vegingeniør har vegnormalen N200 blitt revidert mange ganger, men jeg har aldri sett en revidering med så mange viktige grep som vil være avgjørende for å nå våre bærekraftsmål.
Innlegg av:
Fredrik Hausmann, prosjektleder sirkulær masseforvaltning
Feiring.
Gjennom sitt oppdaterte regelverk har Vegvesenet tydelig
signalisert at bærekraft nå er høyt prioritert. Blant de viktigste tiltakene er
anerkjennelsen og tydeliggjøringen av at gjenbrukt stein, gravemasser, knust
betong og slagg kan være egnet til veibygging.
Bruker man de nye mulighetene klokt kan det bety bedre
ressursutnyttelse, mindre tungtransport på veiene våre og færre naturinngrep
for å hente ut ny stein eller til deponering. Det som skiller Vegvesenets
oppdaterte regelverk fra mange andre bærekraftsgrep og -krav hos ulike
byggherrer, er at Vegvesenet veier økt ressursutnyttelse opp mot levetid og
vegens bæreevne. For det er jo ikke nødvendigvis bærekraftig å redusere utslipp
eller øke gjenbruksgraden i byggefasen, dersom man samtidig reduserer levetiden.
Merkelappen viktigere enn kvaliteten
Gjenbruk av stein har vært praksis også tidligere, men det
har vært en helt egen øvelse å tolke byggherrenes bestillinger, samt
argumentere for gjenbruk. Har man fått nei, har unnskyldningen ofte vært at
regelverket ikke åpner for det. Enden på visa har blitt at man ikke har fått
lov til å bruke gjenbruksstein av god kvalitet, fordi den ikke har hatt den
riktige “merkelappen”.
Nå har Vegvesenet gjort det klart at det er kvaliteten på
byggeråstoffet som teller, ikke om det er nytt eller brukt. Vegvesenet setter
premissene for alle som bygger samferdselsinfrastruktur her til lands:
kommuner, fylkeskommuner, Bane Nor og Vegvesenet selv. Men det er byggherrenes
prosjektorganisasjoner og ofte deres konsulenter som til sjuende og sist
beskriver prosjektet og hvordan det til slutt skal utformes.
Endring stopper opp hos byggherrene
Vi vet det er en treghet fra regelverket endres, til praksis
endres hos byggherrene og konsulentene. I tillegg gjør tidspress og usikkerhet
til nye arbeidsmetoder det tryggest å gjøre som man alltid har gjort.
Vegvesenet selv er en av de største bestillerene av vei her
til lands. De har gått foran på asfaltanbud og fortjener virkelig ros for
dette. Nå er turen kommet til det som ligger under asfalten, fundamentet. Vi
burde kunne se endring relativt kjapt, men jeg frykter likevel at det ikke
nødvendigvis er tilfellet. Det er enklere for byggherrene å gjøre som man
pleier. Og det er fullt lovlig å fortsette som før, selv om det ofte kan bety
dårlig ressursutnyttelse på regionalt nivå.
Gulrot eller pisk
Naturkrisen og klimakrisen er to viktige hensyn som ofte kan
havne i målkonflikt, der det kan slå negativt ut for den ene om man kun vekter
den andre i det enkelte prosjekt. Skal veibygging bli mer bærekraftig, må
byggherrene se hvilke muligheter som ligger i regelverket. Men skal vi få til
reell endring må det gulrot eller pisk til. Vegvesenet har klart å få på plass
minst 30 prosent klima- og miljøvekting i sine anbud. Neste steg er at en god
balanse mellom gjenbruk, levetid og utslipp blir en del av denne
vektingen.
Og så fort etterspørselen kommer, er vi mange som er klare
til å trå til med gjenbruksprodukter.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.