Fredrik Hausmann, prosjektleder sirkulær masseforvaltning Feiring. Foto: Feiring
Fredrik Hausmann, prosjektleder sirkulær masseforvaltning Feiring. Foto: Feiring

Innlegg: Vegvesenet fortjener skryt – nå må byggherrene komme etter, inkludert Vegvesenet selv

I mine 12 år som vegingeniør har vegnormalen N200 blitt revidert mange ganger, men jeg har aldri sett en revidering med så mange viktige grep som vil være avgjørende for å nå våre bærekraftsmål.

Innlegg av:

Fredrik Hausmann, prosjektleder sirkulær masseforvaltning Feiring.

Gjennom sitt oppdaterte regelverk har Vegvesenet tydelig signalisert at bærekraft nå er høyt prioritert. Blant de viktigste tiltakene er anerkjennelsen og tydeliggjøringen av at gjenbrukt stein, gravemasser, knust betong og slagg kan være egnet til veibygging.  

Bruker man de nye mulighetene klokt kan det bety bedre ressursutnyttelse, mindre tungtransport på veiene våre og færre naturinngrep for å hente ut ny stein eller til deponering. Det som skiller Vegvesenets oppdaterte regelverk fra mange andre bærekraftsgrep og -krav hos ulike byggherrer, er at Vegvesenet veier økt ressursutnyttelse opp mot levetid og vegens bæreevne. For det er jo ikke nødvendigvis bærekraftig å redusere utslipp eller øke gjenbruksgraden i byggefasen, dersom man samtidig reduserer levetiden.  

Merkelappen viktigere enn kvaliteten

Gjenbruk av stein har vært praksis også tidligere, men det har vært en helt egen øvelse å tolke byggherrenes bestillinger, samt argumentere for gjenbruk. Har man fått nei, har unnskyldningen ofte vært at regelverket ikke åpner for det. Enden på visa har blitt at man ikke har fått lov til å bruke gjenbruksstein av god kvalitet, fordi den ikke har hatt den riktige “merkelappen”.  

Nå har Vegvesenet gjort det klart at det er kvaliteten på byggeråstoffet som teller, ikke om det er nytt eller brukt. Vegvesenet setter premissene for alle som bygger samferdselsinfrastruktur her til lands: kommuner, fylkeskommuner, Bane Nor og Vegvesenet selv. Men det er byggherrenes prosjektorganisasjoner og ofte deres konsulenter som til sjuende og sist beskriver prosjektet og hvordan det til slutt skal utformes.  

Endring stopper opp hos byggherrene

Vi vet det er en treghet fra regelverket endres, til praksis endres hos byggherrene og konsulentene. I tillegg gjør tidspress og usikkerhet til nye arbeidsmetoder det tryggest å gjøre som man alltid har gjort. 

Vegvesenet selv er en av de største bestillerene av vei her til lands. De har gått foran på asfaltanbud og fortjener virkelig ros for dette. Nå er turen kommet til det som ligger under asfalten, fundamentet. Vi burde kunne se endring relativt kjapt, men jeg frykter likevel at det ikke nødvendigvis er tilfellet. Det er enklere for byggherrene å gjøre som man pleier. Og det er fullt lovlig å fortsette som før, selv om det ofte kan bety dårlig ressursutnyttelse på regionalt nivå.  

Gulrot eller pisk

Naturkrisen og klimakrisen er to viktige hensyn som ofte kan havne i målkonflikt, der det kan slå negativt ut for den ene om man kun vekter den andre i det enkelte prosjekt. Skal veibygging bli mer bærekraftig, må byggherrene se hvilke muligheter som ligger i regelverket. Men skal vi få til reell endring må det gulrot eller pisk til. Vegvesenet har klart å få på plass minst 30 prosent klima- og miljøvekting i sine anbud. Neste steg er at en god balanse mellom gjenbruk, levetid og utslipp blir en del av denne vektingen.  

Og så fort etterspørselen kommer, er vi mange som er klare til å trå til med gjenbruksprodukter.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.

Powered by Labrador CMS