Slik skal frie fiskeveier ivaretas i vei- og jernbaneutbygginger

Kulverter muliggjør vannstrøm under veier eller jernbanespor, og mange fiskearter migrerer via disse for å gyte, spise eller finne bedre habitater.

Etter vannforskriften kan ikke bygging av vei eller jernbane hindre frie fiskeveier, eller medføre forringelse av de økologiske forholdende i vassdrag.

I Norge finnes nå rundt 570.000 kulverter og stikkrenner, ifølge Nasjonal vegdatabank.

– Avhengige av å kunne vandre mellom havet og bekken og ferskvannet

Thrond Haugen, professor på NMBU, forteller at noen fisk vokser opp i ferskvann.

– Senere drar de ut i havet for å spise seg store, og så kommer de tilbake. De er avhengige av å kunne vandre mellom havet og bekken og ferskvannet. Man kan tenke seg at det kommer en hindring på plass, typisk en kulvert, sier Haugen, under et kulvertseminar i regi av NMBU.

Kulverter kan være «100 prosent passerbare, eller delvis passerbare», ifølge Haugen.

– Det kan variere fra art til art, og størrelse på fisken, om de kommer seg forbi disse hindringene. Diadrome arter som bare ikke bare bruker ferskvannet, trenger tilgang til mest mulig av elvestrekningene hvis de skal drive og vandre til havet. En ting er at vi hindrer forflytninger av fisken, men hele landskapet endrer seg. Hvis man lager en dam eller en kulvert, så får du plutselig endret habitattypene, forteller Haugen.

Skal sikre samfunnsmessig forsvarlig vannforvaltning

19. april kom Statens vegvesen med revidert rapport om frie fiskeveier, som gir veiledning til samferdselssektoren om hvordan man kan ivareta fiskens frie vandring.

– Blant delene er etablering av frie fiskeveier, altså på nye veier når de bygges. Det er en nyhet. Det samme gjelder med vurdering av miljøgevinsten og viktigheten av å vite hvilke verdier som er i vassdraget, forteller Frank Jørgensen i Statens vegvesen.

Jørgensen mener det er viktig å ivareta fiskens frie vandring på grunn av barrierer.

– Lovverket er veldig omfattende. Kulverter og bruer skal normalt søkes om etter plan- og bygningsloven. Vannressursloven skal ivareta allmennhetens interesser, og sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann, påpeker Jørgensen.

– Vinn-vinn for fiskevandring og flomhåndtering

Øyvind Haugland i Statens vegvesen forteller at rapportforfatterne har rangert konstruksjonene som bidrar til mest mulig fri fiskevei.

– Det fine med bruløsning er at hvis den bygges gunstig vil den beholde elvens naturlige bredde og elveutformingen, og i mindre grad påvirke elvebunnen. Her er det vinn-vinn for fiskevandring og flomhåndtering, sier han.

Videre er hvelvkulverten gjennomløpet som har skutt fart i oppslutning den siste tiden, informerer Haugland.

– En hvelvkulvert er bare et halvrør med prestøt fundament, eller fundament som støpes på stedet. Grunnforholdene styrer kostnader til hvelvkulverter, og disse kan koste alt fra 200.000 til 11 millioner kroner, bemerker han.

Haugland opplyser at kulverter og rør er gjennomløpene som brukes mest.

– Det kan være en veldig grei løsning i vassdrag, så lenge det blir gjort riktig. Er det fisk der du legger stikkrenne eller rør, så skal det tilrettelegges for fiskevandring. Der syndes det mest. Vi har laget håndbøker for at det skal bli gjort på en god måte, sier han.

Likevel vil naturbaserte løsninger som romslige kulverter med naturlig elvebunn og ivaretakelse av kantvegetasjon erfaringsmessig ha lavere bygge-, drifts- og vedlikeholdskostnader, ifølge Vegvesenet.

– Liten hake ved bruk av halvrør

– Jeg er en hattemaker i jernbaneriket, sier Kristian Lauritzen. Han jobber i Bane Nor region Midt.

Ifølge Lauritzen er det en liten hake dersom man skal bruke halvrør som gjennomløp.

– Med en gang du har voldsomme laster, så må du sørge for at det bærer. Halvrør kan ikke bare kappes i to, det må i hvert fall beregnes. Men absolutt en god løsning, bemerker Lauritzen.

– Gode eksempler på at det ikke har gått så bra

Ytre miljø rådgiver i Marthinsen & Duvholt, Anita Nesthus, sier arbeid i og med vann aldri blir som man tror.

– Vi har mange gode eksempler på at det ikke har gått så bra å jobbe med vann. Den store tingen, noe som har holdt meg oppe om nettene, er turbiditet. Vi snakker lite om turbiditet når vi snakker om bekkekulverter, men uansett hvordan vi vrir og vender på det blir det partikkelspredning i elvene, og vannet blir brunt, forteller Nesthus.

Rådgiveren bruker et eksempel fra et prosjekt hun jobbet på tidligere. Det var søndag, og den lokale fiskeforvalteren ringte og spurte om hun var på jobb.

– Han sa vi hadde «dritet på draget». Ingen visste hvorfor, men rørene var svære og det var mye vann i sving. Statsforvalteren sa det «bare er å gå ut med gravemaskin og sugebil». Det er ikke mye hjelp i når mye vann skal ut. Vi holdt på med menn, kvinner og bøtter for å få den vaska pukken ut av vannet, påpeker Nesthus.

Det er et behov for bedre kunnskap hos entreprenører, og tydeligere krav fra myndigheter, ifølge henne.

– Det er mye rom for synsing under arbeid med vann. Det bør ikke være opp til tilfeldighetene hvordan kulverter lages eller utbedres, mener hun.

– Bygger opp vassdragenes bunn der det er mulig

I Sverige deltar Trafikverket i et forskningsprosjekt for å fjerne over 300 ferdselshindringer for fisken. Prosjektet innebærer blant annet opplæring av entreprenører i hvordan de kan ivareta fisk i bygging og drift av vei.

– Noen steder bygger vi opp vassdragenes bunn der det er mulig. Men da må man bygge opp veldig ordentlig, og tilpasse til flom og vannhastighet. Et vanlig, naturlig vassdrag forandrer seg også, og ofte vil dette være et midlertidig tiltak, sier Niklas Kemi i Trafikverket.

Trafikverket bygger hvelv, bruer og passasjer, både for pattedyr og vannlevende dyr, som del av forskningsprosjektet.

– Uansett om det er EU-prosjekter eller andre prosjekter, så må vi samarbeide for å få helheten. Det holder ikke at Trafikverket sier det og det, og så er det mange andre hindre i øvrige vannsystemer. I tillegg er det morsomt å jobbe sammen, forteller Kemi.