Vegvesenet krever utslippskutt innen 2030

– Den samlede klimaeffekten av vår egen virksomhet domineres av veiprosjekter og entrepriser, det vil si bygging, drift og vedlikehold av veier, bruer og tunneler, sier senioringeniør Christine Maass i Statens vegvesen i en artikkel fra Vegvesenets egen nyhetsside Vegnett.

Byggeindustrien har fått oversendt artikkelen før publisering på Vegvesenets sider.

Veiinfrastruktur er omfattende og kompleks, og gir en betydelig klimapåvirkning. De største utslippene er, ifølge artikkelen, knyttet til produksjon av materialene, og da særlig betong, stål og asfalt. Mye skyldes også bruk av diesel i anleggsmaskiner.

– Det er mulig å redusere CO2-utslippene betydelig innen 2030. For nye veiprosjekter jobber vi med å finne ut hvilke krav som kan stilles til klimavennlige maskiner, materialer og arbeidsmetoder og hvordan de best kan formuleres i konkurransegrunnlagene. Det er jo faktisk slik at entreprenørene etterlyser konkrete klimakrav i kontraktene, sier Maass.

Krever kutt

Statens vegvesen har gjennomført prosjektet Krav til klimakutt i konkurransegrunnlag, som skal gi forslag til kontraktgrunnlag som reduserer utslippene fra materialer og anleggsutstyr.

– Muligheten for å påvirke hvor høye utslippene blir er størst tidlig i prosjektet, og det er derfor viktig at klimahensyn integreres i planleggingen, uttaler prosjektleder Karl Sigurd Fredriksen.

Et eksempel er E18 Vestkorridoren, hvor man nå gjør klimagassberegninger av alternative løsninger allerede i reguleringsplanen, og i konkurransegrunnlaget skal det også lages et fullt klimabudsjett, heter det i artikkelen fra Vegnett.

Oppfyllelse av miljøkrav for de materialene og produktene som har stor klimapåvirkning, skal dokumenteres med prosjektspesifikk miljøvaredeklarasjon, såkalt EPD, skriver Vegvesenet videre.

Tar av med pilotprosjekter

Fra 2018 gjennomfører Statens vegvesen pilotprosjekter hvor det gis bonus knyttet til bruk av materialer som er dokumentert med EPD. Bonus og krav kan også være aktuelt for utslippsfritt anleggsutstyr, skriver de.

– I dag har vi to slike testpiloter på asfaltkontrakter i Tvedestrand og i Lillehammer, hvor det blir gitt bonus for klimaytelse i asfalten. Det betyr at prosjektene skal dokumentere CO2-faktoren både i produksjon, transport og utlegging av asfalten, sier Fredriksen.

– Vi må teste ut dette bonussystemet i flere pilotprosjekter og prøve ut dokumentasjonen, slik at vi er sikre på at den er god nok for å tas inn i den generelle kontraktsmalen. På sikt kan vi rulle ut dette i stort omfang både for betong, armering, asfalt og andre materialer. Slik kan vi spare klima for store utslipp, avslutter prosjektlederen.