Konkurranse­tilsynet: Drivstoff­kjedene tjener på kraftige prishopp

Det viser en analyse fra Konkurransetilsynet. Tilsynet har undersøkt prisene og bruttomarginene hos de fem største drivstoffkjedene – Circle K, Uno-X, St1, Esso og YX – fra 2024 til april i år.

Drivstoffprisene i det norske markedet følger et bestemt mønster. Pumpeprisene settes markant opp noen dager i uken, før de gradvis justeres ned igjen. De fleste stasjonene i Norge gjennomfører prisøkningen i løpet av noen timer, mens prisnedgangen skjer i ulikt tempo på forskjellige steder.

Prisene løftes på ulike dager fra uke til uke og varierer mye både gjennom uken og mellom ulike strøk. Frem til 2017 økte drivstoffkjedene prisene fast hver mandag og torsdag.

Høyere marginer

– Det etablerte prismønsteret gjør at kjedene kan ta ut høye marginer i periodene etter prisøkninger. Det gir høyere gjennomsnittlige marginer enn det ville ha vært med sterkere konkurranse, sier drivstoffekspert Stig Torje Bjugn i Konkurransetilsynet.

Dieselmarginene var i januar og februar høyere enn i de samme månedene de to foregående årene, selv om både innkjøpskostnadene og pumpeprisene var lavere.

Da innkjøpskostnadene steg i mars og april, begynte kjedene også å sette opp prisene oftere. I to av ukene i mars ble prisene løftet tre ganger.

Opptil 300 kroner å spare på full tank

Samtidig kan tidspunktet for fylling ha stor betydning for bilistenes lommebok. Den vanligste forskjellen mellom høyeste og laveste pris i løpet av en uke er rundt 5 kroner literen. Det utgjør 300 kroner om man fyller 60 liter på tanken.

Enkelte steder er forskjellen opptil 6 kroner literen.

– Bilistene bør følge med på hva som er et lavt og høyt prisnivå der de bor. Det lønner seg å fylle når prisene er lave, selv om tanken ikke er tom. Prisene blir satt opp på ettermiddagen, og prisene er på sitt laveste rett i forkant av at prisene økes, sier Bjugn.

– Skal ikke føle seg lurt

Arbeiderpartiets Tobias Linge reagerer på Konkurransetilsynets funn og mener konkurransen i drivstoffmarkedet kan være for dårlig.

– Folk skal ikke føle seg lurt ved pumpene. De skal kunne fylle drivstoff til en riktig og rettferdig pris uten å måtte jakte på rett tidspunkt gjennom dagen og uka. Når prisene varierer så mye som de gjør og marginene til drivstoffselskapene er så høye, så tyder det på at konkurransen i bransjen er for dårlig, sier Linge.

Han sitter i Stortingets næringskomité og har ansvar for konkurransepolitikken.

– Jeg mener det kan være nødvendig å sette inn tiltak for å forbedre konkurransen i drivstoffbransjen. Det gjør vi med dagligvarebransjen, og vi er ikke redde for å gjøre det samme med andre bransjer, sier Linge.

Han sier han nå vil invitere drivstoffselskapene til et møte på Stortinget om prissettingen.

Men et møte er ikke nok, mener SVs Lars Haltbrekken som sier til NTB at her må det hardere lut til. Han mener saken viser at det er behov for strengere kontroll med drivstoffprisene.

– Det er åpenbart at drivstoffkjedene skor seg på den usikre verdenssituasjonen og flår folk. Vi må ta kontroll på kjedenes prissetting så de ikke lenger kan rane folk og næringsliv. Andre land har innført tiltak for å begrense profitten deres. Nå må vi gjøre det også.

– Å ikke ta kontroll er total ansvarsfraskrivelse, folk skal jo ikke måtte drive prissjekking som en fulltidsjobb for å unngå å bli lurt, sier SV-representanten.

Fagsjef Einar Gotaas i Drivkraft Norge, som er drivstoffleverandørenes bransjeorganisasjon, sier prisene går opp og ned.

– Drivstoffprisene går opp og ned, det er et tegn på at konkurransen i markedet er sterk. Selskapene presser hverandre på pris, det er derfor prisene går ned. Prisene presses så langt ned at marginene når null, og i noen tilfeller selges drivstoffet med tap. Derfor går prisene opp igjen, skriver han i en epost til NTB.