Vegvesenet advarer mot oppdeling av Hålogalandsveien

Både entreprenører, bransjeorganisasjoner og politikere har engasjert seg i debatten rundt hvorvidt OPS-prosjektet E10/ rv. 85 Tjeldsund-Gullesfjordbotn-Langvassbukt (Hålogalandsveien), til ni milliarder kroner, bør deles opp i mindre kontrakter som er bedre tilpasset det norske anleggsmarkedet. Argumentene for en oppdeling har blitt forsterket etter at koronakrisen slo inn og søkelyset på å ivareta norske arbeidsplasser økte. I praksis er det nå flertall i Stortinget for at den 82 kilometer lange utbyggingsstrekningen, med i alt 27 kilometer tunnel, skal deles opp i mindre kontrakter.

Forholder seg til gjeldene vedtak

Bettina Sandvin, avdelingsdirektør kontrakt og marked i

Statens vegvesen, har selvsagt registrert debatten rundt OPS-prosjektet, og sier til Byggeindustrien at de må forholde seg og jobbe ut ifra vedtaket som gjelder.

– Vår rolle oppi dette er egentlig ganske behagelig. Vi er en fagetat som jobber frem de kalde faktaene. Vi kan si noe om hvor vi er, og hvilke konsekvenser eventuelle endringer vil medføre, men det er opp til politikerne hvordan de vil bruke våre faglige vurderinger, og på toppen av det gjør de sine egne politiske vurderinger. Om vi får beskjed om å dele opp Hålogalandsveien, så håndterer vi det, men frem til et slikt vedtak foreligger, må vi forhold oss til det vedtaket som nå gjelder, understreker Sandvin.

Fem års arbeid

Statens vegvesen har jobbet med OPS som gjennomføringsmodell for Hålogalandsveien i over fem år. Ifølge Sandvin har fagetaten lagt ned et stort stykke arbeid knyttet til både marked, kontraktsutvikling, organisering, planer og en rekke andre forberedelser i forbindelse med OPS-prosjektet.

– Nå begynner vi å få kontrakten klar, vi er ferdig med alle styrende dokumenter, og vi har vært gjennom ekstern kvalitetssikring. Proposisjonen er mer eller mindre ferdig, og vi jobber ut fra en fremdriftsplan hvor Stortinget tar en beslutning før sommerferien. Da vil vi lyse ut kontrakten på sensommeren, det vil si september/oktober, opplyser Sandvin.

Hun tilføyer at de drøyer utlysningen av Hålogalandsveien til høsten fordi prosjektet retter seg mot det samme markedet som OPS-prosjektet riksvei 555 Sotrasambandet.

Konsekvenser

– Hvilke konsekvenser vil det få hvis Stortinget ikke vedtar Hålogalandsveien som det OPS-prosjektet dere har planlagt?

– Hvis det blir en oppdeling, så vil det med en normal prosess innebære utarbeidelsen av et nytt grunnlag for en stortingsproposisjon. Hva Stortinget trenger for å ta en beslutning om oppdeling kan ikke jeg si, men vanligvis betyr det at vi må lage nye styrende dokumenter. Disse må kvalitetssikres, en såkalt KS2, før de kan danne grunnlaget for en ny stortingsproposisjon. En slik prosess vil normalt ta minst et halvt år. Det vil da si at et vedtak i Stortinget ikke vil komme før til neste vår, så i stedet for å lyse ut konkurransen på sensommeren i år, må vi vente ett år på et nytt vedtak, fastslår Sandvin.

Hun understreke at det er masse usikkerhet knyttet til hva som må til av omarbeidinger og kvalitetssikringer for å få et nytt og oppdelt prosjekt gjennom, men hun understreker viktigheten av at Stortinget har et godt grunnlag når de skal ta en beslutning på en investering til ni milliarder kroner.

– Det er en stor endring å gå fra en gjennomføringsmodell med OPS til en oppdeling i flere kontrakter, sier Sandvin.

Totalentrepriser på flere milliarder

– Men det er vel en del dere har jobbet med i fem år som kan gjenbrukes hvis prosjektet deles opp?

Ja, alt som ligger av reguleringsplaner og andre rammebetingelser kan brukes, men hvis Hålogalandsveien deles opp så snakker vi store totalentrepriser på flere milliarder kroner som vil kreve en god del jobb å utarbeide. Dette blir kontrakter som det blir ressurskrevende for markedet å gi tilbud på, og som det ikke vil være aktuelt å legge ut i markedet samtidig. Perioden fra vi lyser ut første kontrakt til vi signerer siste kontrakt vil derfor ta ganske lang tid, men som sagt er det fullt mulig å gjennomføre, svarer Sandvin.

Hun tilføyer at det selvsagt kan være aktuelt å legge ut prosjektet i flere utførelsesentrepriser, men ifølge Sandvin vil det innebære at de antagelig må bruke ytterligere to år på prosjektering og utarbeidelse av konkurransegrunnlag før kontraktene kan lyses ut i markedet.

Kan miste stordriftsgevinster

Sandvin mener også at de kan miste en del gevinster en stor kontrakt vil gi hvis prosjektet blir delt opp.

– En stor kontrakt gir få grensesnitt, og dermed er det lettere å tenke helhet med tanke på blant annet massehåndteringen i prosjektet. En helhetlig massedisponering kan gi både store økonomiske gevinster og ikke minst kan det føre med seg store miljøgevinster for prosjektet, hevder Sandvin.

Hun trekker også frem at en oppdeling av prosjektet vil kreve at Vegvesenet må bygge opp en mye større byggherreorganisasjon, og hun påpeker også at man må forvente at ikke alt vil gå på skinner hvis man skal ut i markedet med flere store kontrakter på kort tid.

– I teorien kan man tenke seg at kontraktene vil gå ut i markedet rett etter hverandre og at alle prosesser vil flyte som de skal uten at noe uforutsett skjer. I virkelighetens verden skjer ikke det. Det er derfor vanskelig å si noe om hvor store forsinkelser en oppdeling vil gi, sammenlignet med å gå ut i markedet med den konkurransen vi nå planlegger, sier Sandvin.

Lite OPS-program

Statens vegvesens avdelingsdirektør for kontrakt og marked, minner om at Norge har et lite OPS-program sammenlignet med andre land. Vegvesenet gjennomførte som kjent tre OPS-prosjekter på starten av 2000-tallet og i 2014 ble det vedtatt et nytt OPS-program med de tre prosjektene riksvei 3/riksvei 25 Løten – Elverum, riksvei 555 Sotrasambandet og Ev10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn (Hålogalandsveien). Sandvin mener det er viktig å få frem betydningen OPS-programmet har hatt for kontraktsutviklingen i den norske anleggsbransjen.

– Rent kontraktsfaglig så har beslutningen om å gjennomføre et nytt OPS-program bidratt til en veldig god utvikling i hvordan vi gjennomfører konkurranser i anleggsbransjen, og programmet er generelt et meget godt bidrag til kontraktsutviklingen. Det er helt klart positive sider ved å ha et slikt program gående, fastslår Sandvin.

Tre ulike prosjekter

Hun peker også på at de tre OPS-prosjektene i det pågående programmet er veldig ulike. Sandvin mener Hålogalandsveien og riksvei 3/25 Løten – Elverum har et kontraktsomfang og oppgaver som det norske entreprenørmarkedet er veldig interessert i og dyktige på. Den norske interessen for Sotrasambandet er imidlertid begrenset fordi prosjektet blant annet omfatter en veldig stor brukonstruksjon.

– Det er viktig å huske på at vi har hatt en utstrakt markedsdialog rundt alle de tre OPS-prosjektene, og våre signaler er at Hålogalandsveien er interessant også for norske entreprenører, sier Sandvin.

Spesialiserer seg på å drive stort

Hun fremhever at det er deler av den norske entreprenørbransjen som ønsker kontraktene store og som spesialiserer seg og bygger kompetanse på å drive stort.

– Vi har utrolig dyktige entreprenører i Norge og hver enkelt virksomhet har forskjellige strategier og de gjør ulike vurderinger. Vi ser at når vi gjør konkurranser på andre måter der vi bruker kompetansen til alle, så er det ikke kronebeløpet på kontrakten som er avgjørende. Det handler vel så mye om hva kontrakten omfatter og ikke minst hvordan vi rigger kontrakten med tanke på blant annet risiko, avslutter Sandvin.