Ser framtiden i malm og gruver
Guttedrømmen ble kombinert med naturopplevelser og gode samtaler da utenriksministrene Jonas Gahr Støre og Carl Bildt kløv inn i lokomotivet og tok malmtoget fra Narvik til Kiruna.
Togturen er en markering av det dypeste og mest varige norsk-svenske industrisamarbeidet der gruveselskapet Luossavaara Kiirunavaara AktieBolag (LKAB) har vært avhengig av isfri havn på norsk side for å få malm ut til verdensmarkedet.
Den er også en markering for hva som blir viktig for Norge, Sverige, Finland og Russland i Barentssamarbeidet.
Muligheter
I to år har Carl Bildt ledet Barentsrådet. Onsdag overtar Jonas Gahr Støre formannsklubba. Den norske utenriksministeren vil utdype og videreføre mineralsatsingen i samarbeidsorganet. Rike mineralforekomster vil ifølge Støre og Bildt kunne spille en viktig rolle i framtiden.
– Slik jeg ser det er Barentssamarbeidet det viktigste organet for å kunne løfte regionens muligheter fram. Vi må trekke veksler på at Sverige og Finland er EU-medlemmer. I tillegg må vi prøve å trekke Russland med. Veldig mye av dette handler om infrastruktur som i dag går nord-sør, men som i stadig større grad vil gå langs en øst-vest akse i framtiden, sier Støre.
Konkurransefordel
For Carl Bildt var det åpenbart at mineraler og gruveindustri skulle bli den viktigste saken i Barentssamarbeidet.
– Mineraler er i fokus i hele den globale økonomien. Vi er inne i en langsiktig boom når det gjelder alle typer mineraler. Det betyr at vi skal ta vare på de komparative fordelene vi har i Nord-Skandinavia. Vi har også en teknologisk kunnskap til å gjøre dette på et konkurransekraftig vis. Vi har en miljøbevissthet som er sterkere enn i andre deler av verden. Summen er en konkurransefordel som vi bør utnytte, sier Sveriges utenriksminister.
Jonas Gahr Støre varsler også at Norge er rede til å komme etter Sverige og Finland som allerede er klare til å investere milliarder i ny eller eksisterende gruvedrift på det rike fennoskandiske malmbeltet. Når utsynet skal strekkes langt fram i tid, ser både Støre og Bildt en mulighet for at norsk gass fra sokkelen kan føres i land til industrianlegg som utnytter malmressursene.
Kina
Sjefen i gruveselskapet LKAB, Lars-Erik Aaro leder et selskap som driver verdens største underjordiske gruve. 1000 meter under bakken drives jernmalm av høy kvalitet ut. Gruva er i ferd med å spise seg under Sveriges nordligste by, og de 18.000 innbyggerne forbereder seg på en flytting av sentrum etter hvert som gruvedriften skrider fram. Optimismen er stor i selskapet og regionen.
– Produksjonen i Kiruna skal bygges ut med 35 prosent til en kapasitet opp mot 40 millioner tonn hvert år. Dette gjør vi fordi vårt marked har økt 250 prosent de siste åtte årene. Det er en fantastisk etterspørsel etter våre produkter, sier Aaro.
Det er Kinas umettelige behov for jernmalm som er motoren i denne utviklingen. Kapasitetsøkningen fra LKAB krever tiltak og utbedringer av malmbanen til Narvik. Også andre gruveselskap ønsker å skipe ut malm i Narvik.
Tor Brækken i det norske Jernbaneverket mener det er nødvendig med en dobling av kapasiteten fram mot 2020. Det krever etter hvert doble spor i strekningen Støre og Bildt kjørte tirsdag.
– Vi trenger en økt kapasitet allerede fra 2015. Derfor er det viktig at vi ser mulighetene i Barentsregionens råvareressurser slik at vi kan forsyne også Europa med de råvarene som trengs. Da er jernbanen uhyre viktig, sier LKAB-sjefen.