40 veger fredet

Riksantikvaren fredet mandag 40 veger i statlig eie. Vegene er et utvalg veganlegg fra ulike tidsperioder. Samlet representerer de en svært viktig del av veghistorien.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel.

Disse vegene blir fredet

Vegene er et utvalg veganlegg fra ulike tidsperioder. Se hele oversikten her. Numrene henviser til verneplanen

REGION NORD:

Nr.4 - Børselvfjellet, Lebesby og Porsanger kommuner

Nr. 5, 6 og 7 Kobbevåg, Hasvik kommune

Nr. 98 Gammelvegen i Øksfjord, Loppa kommune

Nr. 125 Efjordanlegget, Ballangen kommune

Nr. 127 Sulitjelmavegen, Fauske kommune

REGION MIDT:

Nr. 19 Nordfosen, Osen kommune

Nr. 25 og 26 Flatmark Skiri, Rauma kommune

Nr. 129 Carl Johans vei, Verdal kommune

Nr. 146 Geirangervegen, Stranda kommune

Nr. 152 Atlanterhavsveien, Eide og Averøy kommuner

REGION VEST:

Nr. 28 og 29 Borgund, Lærdal kommune

Nr. 32 og 33 Seltunåsen, Lærdal kommune

Nr. 36 Røldal, Odda kommune

Nr. 57, 60 og 62 Haukeli, Vinje og Odda kommuner

Nr. 162 Lærdal, Lærdal kommune

Nr. 165 Stalheimskleiva, Voss kommune

Nr. 168 Tokagjelet, Kvam kommune

Nr. 169 Måbødalen, Eidfjord kommune

REGION SØR:

Nr. 44 Lavoll-Flikkeid, Flekkefjord kommune

Nr. 48, 49 og 50 Fånefjell, Bygland kommune

Nr. 57, 60 og 62 Haukeli, Vinje og Odda kommuner

Nr. 74 Lierbakkene, Lier kommune

Nr. 191 Daleheftet - Neset, Vennesla kommune

Nr. 200 Storbrua - Rislandsfeta, Åmli kommune

Nr 225 Korketrekkeren, Modum kommune

Nr. 228 Veien - Hønefoss, Ringerike kommune

REGION ØST:

Nr. 79 og 80 Strynefjellet, Skjåk og Stryn kommuner

Nr. 240 Mesnadalsarmen, Lillehammer kommune

Nr. 252 St.Halvardsgate/Strømsveien, Oslo kommune

Nr. 263 Sonsvegen - Gjølstad, Vestby kommune

Nr. 265 Berbyvegen, Halden kommune

- Vegene blir fredet for å ivareta en viktig del av vår felles samferdselshistorie. De viser ingeniørkunst og ulike tekniske løsninger i ulike perioder, uttaler riksantikvar Jørn Holme.

- Når vi freder også nyere vegstrekninger som Atlanterhavsvegen, gjør vi det for å sette et kvalitetsstempel på det ypperste av norsk vegkunst, sier Holme.

Hensikten med og omfanget av vernet er ulikt fra veg til veg. Det er utarbeidet forvaltningsplaner for alle de fredete vegene. Forvaltningsplanene angir hva som er tillatt å gjøre og ikke. De har vært på høring hos berørte kommuner og fylkeskommuner, og det er ingen uenighet om vegene som fredes.

Trafikksikkerheten er ivaretatt
- Halvparten av vegene som nå blir fredet er nedlagt og blir ved fredningen bevart for ettertiden, sier seniorrådgiver Liv Marit Rui hos Statens vegvesen. - Den andre halvparten, som utgjør ca 140 km, er i drift. Fredningen sørger for en styrt utvikling av disse vegene og går ikke på bekostning av trafikksikkerheten. Trafikksikkerhetsaspektet er ivaretatt i forvaltningsplanene, forklarer Liv Marit Rui.

Skilt og informasjonstavler
Det vil etter hvert bli satt opp skilt og informasjonstavler ved de fredete vegene. Fredning av vegene er et ledd i oppfølgingen av Statens vegvesens nasjonale verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner, som ble utarbeidet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og var ferdig i 2002.

Les mer om de fredete vegstrekningene her

anlegg vei

Stillinger

Her finner du alle stillingene

Powered by Labrador CMS