Tester el-maskiner i Vegvesen-prosjekt: Dette mener entreprenøren må til for å lykkes

I forbindelse med riksveg 509-prosjektet har entreprenørselskapet Bjelland AS investert i to Cat 320 Z-line-gravemaskiner med hurtiglader. El-graverne veier over 25 tonn og brukes til masseflytting og fullverdig veibygging, opplyser COWI i en pressemelding.

Prosjektet hvor maskinene brukes omfatter utvidelse av cirka 2,5 kilometer av dagens vei fra to til fire kjørefelt og sykkelvei/fortau fra Sør-Tjora til Kontinentalvegen på riksvei 509 i Sola kommune i Rogaland. I tillegg kommer en arm ned mot havn og næringsområder i Risavika i Tananger.

Anleggsperioden strekker seg fra oktober 2022 til august 2024.

Overgangsfase

Daglig leder Joakim Hetland i Bjelland, er positiv til anleggsbransjen gjør grep for å bevege seg i en utslippsfri retning, men han er klar på at byggherrene i en overgangsfase må akseptere høyere pris, redusert kapasitet, lengre byggetid og behov for flere ressurser.

– Vi ønsker selvfølgelig å bevege oss videre fra dette og gjøre det både rimelig og effektivt, men per i dag er det også utfordringer knyttet til lading og drift. Når maskinen holder en halv dag og 40-50 minutter går med til lading, blir dette et innhugg i produktiviteten, sier Hetland.

Liste med faktorer

Bjelland-sjefen lister opp flere faktorer selskapet mener må til for å lykkes med utslippsfrie anlegg:

• Samspill i tidlig fase mellom byggherre, lokalt elkraftselskap, leverandører og entreprenører.
• Prosjektspesifikke vurderinger. Ikke alle prosjekter er egnet for dagens el-maskiner.
• Oversikt over utslippsfritt utstyr.
• Støtteordninger fra offentlige myndigheter som Enova.
• Forutsigbarhet med tanke på budsjetter og krav i ulike prosjekter.

Hetland peker på følgende erfaringer med produksjon med to el-maskiner i riksveg 509-prosjektet.

– I tillegg til noe lengre byggetid er det også behov for bruk av flere ressurser, for eksempel en «cable guy» som trekker en bil med en stor henger og bruker cirka tre timer om dagen til å forsyne maskinene med strøm. I tillegg trenger man en del ekstrautstyr i form av kabler, strømskap, ladehengere, og så videre, forklarer Hetland.

Venter på krav

Bygg- og anleggsplasser i Norge slipper årlig ut cirka 854 000 tonn CO2-ekvivalenter, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Det tilsvarer over to millioner fat med olje brukt, eller nesten tilsvarende det årlige forbruksbaserte avtrykket til innbyggerne i Tromsø kommune, opplyser COWI i meldingen.

Erik Handal Nilsen, avdelingssjef for areal og samferdsel i COWI, mener bruk av el-maskiner er en mulig løsning for å kutte utslipp på anleggsplasser, men han påpeker også at det er en løsning som kommer med ulike utfordringer.

– Maskinene er fortsatt dyre fordi de store produsentene enda ikke har serieproduksjonsløsninger. Norge ligger likevel langt fremme i bruken av el-maskiner, men vi venter enda på krav som kan gjøre etterspørselen høy og dermed prisene lavere, sier Nilsen.

Vegvesenet vil være pådriver

Geir Strømstad, prosjektleder i Statens Vegvesen sier satsing på klimareduserende tiltak er et viktig satsingsområde for Statens vegvesen og at byggherren ønsker å være pådriver i en omstilling til utslippsfrie anlegg.

– I en overgangsfase fram mot utslippsfrie anleggsplasser så er det viktig å få prøvd ut dette i praksis slik som her på dette prosjektet. Det gir oss verdifull erfaring i arbeidet med å redusere klimagassutslippene i anleggsektoren, sier Strømstad.

Tar med seg viktig erfaring

Erik Handal Nilsen i COWI sier de tar med seg erfaringene fra dette prosjektet i sin rådgivning på nye prosjekter for både Statens vegvesen og andre kunder.

– Det er svært få prosjekter av denne typen som er utført, så erfaringsoverføringen gir stor merverdi for våre kunder på prosjekter som får samme krav, men som er under planlegging. Da kan man prosjektere løsninger og legge til rette for optimal drift med utslippsfritt utstyr allerede i prosjekteringsfasen. Jo før vi tenker på dette, jo bedre og mer bærekrafts- og kostnadseffektive blir løsningene, sier han.