Dette er Oslo kommunes nye seriøsitetskrav

– Bygg og anlegg har lenge vært utsatt for den negative utviklingen at det har vært vanskelig å drive seriøst. Med Oslomodellen ønsker vi å gå i bresjen for at de seriøse bedriftene vinner frem, sa byrådsleder Raymond Johansen i Oslo kommune under presentasjonen av Oslo kommunes seriøsitetsbestemmelser og Oslo kommunes sosiale vilkår for risikoutsatte leveranser fredag formiddag i Bjørvika.

Den nye Oslomodellen er et sett med seriøsitetskrav som kommunen vil stille i sine prosjekter. Kommunen bestiller årlig for 26 milliarder kroner hvert år, og omtrent 13 milliarder er bygg- og anleggsprosjekter. Kravene som byrådet vedtok torsdag 18. mai, vil kunne ha stor innvirkning på bygg og anlegg i hovedstaden.

Dette er kravene:

• Krav om bruk av fast ansatte
  
• Krav om tarifflønn mellom oppdrag i de tilfellene innleid arbeidskraft brukes
  
• Krav om faglærte håndverkere (50 prosent av arbeidende timer innen bygg- og anleggsfag skal utføres av fagarbeidere eller personell med dokumentert fagopplæring)
  
• Krav om at minimum 10 prosent av arbeidende timer utføres av lærlinger i fag med behov for flere lærlinger
  
• Krav om kun ett ledd i underentreprenørkjeden, ned fra krav om maksimum to i dag
  
• Krav om god norsk for alle nøkkelpersoner i prosjektet
  
• Krav om HMS-kort fra dag én og registrering i det elektroniske registreringssystemet HMSREG (SELMA)
  
• Krav om innsyn i alle forhold hos leverandøren av betydning for kontrakten
  
• Krav om lønns- og arbeidsvilkår på samme eller høyere nivå enn allmenngjorte, landsdekkende eller lokale tariffavtaler
  
• Krav om sporbar betaling til arbeiderens bankkonto, og forbud mot kontant betaling
  

– Vi opplever disse nye seriøsitetsbestemmelsene som de strengeste i Norge. Summen er at aktører må jobbe på en annen måte for å få kontrakter for Oslo kommune, slo finansbyråd Robert Steen fast.

Byråd for eldre, helse og sosiale tjenester i Oslo, Inga Marte Thorkildsen, kalte Oslomodellen for et av de viktigste vedtaket byrådet har gjort.

– Leverer

Oslomodellen er utformet i tett samarbeid mellom kommunen, arbeidstakerne og arbeidsgiverne i bransjen. Både nyvalgt LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og BNL-direktør Jon Sandnes mener kommunen har levert bra på hva de har etterspurt fra den store bestilleren.

– Kommunen leverer. Dette skaper en forutsigbarhet for bransjen, og det er så langt det beste vi har fått til med den kunnskapen vi sitter med i dag, sier Sandnes til Byggeindustrien.

BNL-direktøren er godt fornøyd med kommunens nye bestemmelser, men understreker at man er langt fra i mål.

– Det er nå jobben begynner. Blir dette lett? Nei. For eksempel vil lærlingeunderskuddet komme veldig fort med de nye kravene. Men det er ikke det som er problemet. Problemet er at vi gjennom flere tiår har satt oss i den situasjonen at vi ikke har nok lærlinger. Etterspørselen må drive opp dette tallet, sier Sandnes.

– Det vil definitivt være en del prøving og feiling, men en del av den nye modellen er at man ikke skal tviholde på enkeltbestemmelser, og gjøre endringer etter hvert som man ser hva som fungerer. Den syretesten må vi være med på, understreker han.

Vil gå foran

Byrådsleder Raymond Johansen understreker overfor Byggeindustrien at kommunen og kommunens foretak har en tøff jobb foran seg med å følge opp de nye kravene, men at de kommunale utbyggingsforetakene har meldt at de er oppgaven voksne.

– Det blir krevende, men det er også helt nødvendig. Vi må premiere bedrifter som er skikkelige, sier Johansen.

Byrådslederen forteller at Oslomodellen har tatt inspirasjon fra Skiensmodellen og Telemarksmodellen, men at de går enda lengre. Johansen håper nå at seriøsitetskravene i Oslo blir den nye nasjonale standarden.

Kommunen kommer til å invitere entreprenører og leverandører til et informasjonsmøte for å fortelle akkurat hva de kommer til å forvente av bransjen.