Foreslår endringer i arbeidsmiljøloven: - Enkelte brukerdette for å slippe å betale for overtid

Det kommer frem av Representantforslag 33 S, fremmet av Hadia Tajik, Arild Grande, Lise Christoffersen og Leif Sande for Stortinget torsdag.

Her ber de fire Arbeiderparti-politikerne om at Stortinget skal sende følgende forslag til regjeringen:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i arbeidsmiljøloven som sikrer at adgang til gjennomsnittsberegning av arbeidstid innenfor allmenngjorte områder forbeholdes virksomheter som er bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett.»

Arild Grande, som blant annet leder Arbeiderpartiets arbeidslivsutvalg, sier Byggeindustrien at de er trygge på at de foreslåtte endringene vil være med på å styrke de aktørene i bygg- og anleggsnæringen som vil gi gode lønns- og arbeidsvilkår til sine ansatte i konkurransen mot useriøse aktører.

– Vil det si at dagens ordning for gjennomsnittsberegning av arbeidstid utnyttes?

– Den blir jo det – ikke av hele arbeidslivet, men enkelte virksomheter bruker dette for å slippe å betale for overtid, sier Grande.

– Godt verktøy

Han understreker at forslaget på ingen måte går ut på å fjerne tilgangen til gjennomsnittsberegning av arbeidstid, og at Arbeiderparti-politikerne ser stor verdi av ordningen, men at de mener endringer må til for å unngå at hensynsløse arbeidsgivere utnytter lovverket og de ansatte.

– Gjennomsnittsberegning av arbeidstid er et godt verktøy for å sikre effektiv gjennomføring av prosjekter, og det gir nødvendig fleksibilitet for å ta produksjonstopper. Vi foreslår ikke noe forbud mot gjennomsnittsberegning av arbeidstid, men vi foreslår en endring som på innleie, at adgangen blir forbeholdt virksomheter som er bundet av landsomfattende tariffavtale. Vi vil ha gode avtaler på hver arbeidsplass, og vi tror dette kan være med på å styrke de seriøse aktørene i konkurranse med de useriøse og samtidig bidra til økt organisasjonsgrad, sier Grande.

Utdatert lovverk

Forslaget ble fremmet på Stortinget denne uken, Grande tror ikke det behandles før over nyttår.

– Vi er innstilt på at det skal skje fort, men vi ønsker å involvere partene i arbeidslivet slik at vi sikrer en god løsning. Behandlingen av forslaget bestemmes på neste komitémøte tirsdag 6. november, forteller han.

Fellesforbundet har samarbeidet med Arbeiderpartiet for å utforme representantforslaget, og nestleder Steinar Krogstad forteller at dette er noe Fellesforbundet har arbeidet med en stund.

– Da denne loven ble laget, tenkte ikke lovmakerne på situasjonen vi har i dag. Gjennomsnittsberegning har vært mye brukt i bygg og anlegg, men utelukkende der hvor arbeidsgiver må sørge for kost og losji ved pendling. Nå ser vi at ordningen brukes for utenlandske arbeidstakere som ansettes lokalt, men med gjennomsnittsberegning som er basert på at de er pendlere. Her utnyttes regelverket til det fulle, sier Krogstad.

– Konkurransevridende

Innenfor arbeidsmiljøloven i dag kan en aktør leie inn utenlandsk arbeidskraft som såkalte «frivillige pendlere». Det vil si at de ansettes lokalt, og arbeidsgiver er dermed ikke pliktig til å dekke reise, kost og losji. Samtidig kan gjennomsnittlig arbeidstid beregnes med utgangspunkt i at arbeidstakeren må ha friperioder for å reise til hjemlandet sitt.

– Da kan de arbeide opptil 54 timer i uken uten at arbeidsgiver må betale for overtid, reise, kost eller losji. Disse bedriftene konkurrerer med lokale virksomheter hvor de ansatte jobber 37,5 timer i uken med vanlig tariffavtale eller 40 timer i henhold til loven. Det er klart det er konkurransevridende, sier Krogstad.

Arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO sier seg mer skeptisk til Arbeiderpartiets forslag.

– Vi mener dette er problematisk av tre grunner, skriver Melsom i en epost til Byggeindustrien.

1. Vi har et system som er bygd opp rundt at man skal finne gode løsninger lokalt. Fordelen med det er at vi får løsninger som er tilpasset den enkelte bedrift og de som jobber der sine behov.
2. Hvis det blir slik at kun fagforeninger med innstillingsrett kan godkjenne avvik, flyttes denne beslutningsmyndigheten til overordnet fagforening, og man risikerer å miste muligheten til å finne gode løsninger på den enkelte arbeidsplass.
3. Dessuten er det sånn at mange bedrifter ikke er bundet av en tariffavtale, rett og slett fordi arbeidstakerne ikke har ønsket å organiseres seg og kreve slik avtale. Disse bedriftene må ha mulighet for å inngå hensiktsmessige løsninger om å tilpasse arbeidstiden ved gjennomsnittsberegning i situasjoner der begge parter i bedriften ønsker det.