Røe Isaksen: Lærlingkrav også for utenlandske entreprenører

Tirsdag fortalte direktør for marked- og leverandørutvikling Michael Bors i Jernbaneverket at de vurderer å stramme inn lærlingkravene. Men strammere lærlingkrav vil ikke bety noe for entreprenører fra land uten egne lærlingordninger, siden de følger lokalt regelverk. Nå presiserer regjeringen at dette også vil gjelde utenlandske aktører.

- Kravet om bruk av lærlinger for å vinne offentlige anbud vil også gjelde for utenlandske entreprenører og leverandører. Derfor vil ikke kravet gjøre det vanskeligere for norske entreprenører. Hvordan dette kravet skal gjennomføres for bedrifter fra land hvor det ikke er etablert en lærlingordning, vil vi komme tilbake til, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Byggeindustrien.

Jobber med løsninger

Kunnskapsdepartementet opplyser at det jobbes med forslag om løsninger, som vil bli sendt ut på høring slik at alle kan få uttale seg. Flere mulige løsninger vil bli vurdert. Utenlandske bedrifter kan allerede i dag godkjennes som lærebedrifter i Norge eller være medlem i et opplæringskontor eller en opplæringsring, og ha norske lærlinger. Det kan åpnes for at de kan benytte lærlinger fra opplæringsordning i hjemlandet.

En annen mulighet er at bedrifter som kommer fra land uten lærlingordning, kan oppfylle kravet med å benytte praksiselever fra hjemlandet under oppdraget. Forslag til en bestemmelse om dette i lov om offentlige anskaffelser, ble oversendt Stortinget i januar.

Trygt å velge yrkesfag

– Hvis ikke våre kunder og politikere er interessert i å bevare den norske fagkompetansen, så ser vi det ikke som Skanskas oppgave å sørge for at de beholder den, sa Skanska Norge-direktør Ståle Rød til Byggeindustrien tirsdag.

Samtidig lanserte Veidekke denne uka kampanjen Bygg fremtiden, hvor de oppfordrer unge å søke seg til yrkesfag. På kampanjesiden er det et intervju med Røe Isaksen hvor han sier at det er trygt og fremtidsrettet å søke seg til yrkesfag.

– Er trygt å satse på yrkesfag når flere store entreprenører permitterer og sier opp ansatte, og landets nest største entreprenør Skanska varsler at de vurderer å kutte ut hele lærlingordningen for å være konkurransedyktige mot utenlandske aktører uten disse ordningene?

- Vi håper elever vil fortsette å søke yrkesfag, for vi er sikre på at Norge kommer til å trenger mange fagarbeidere i fremtiden. Regjeringen tar flere grep for å opprettholde og skaffe flere læreplasser, slik at flest mulig fullfører. I tillegg til kravet om bruk av lærlinger ved offentlige anbud, har vi blant annet økt lærlingtilskuddet med 15.000 kroner per kontrakt siden regjeringen tiltrådde, og vi har innført en merkeordning for lærebedrifter for å synliggjøre hvilke bedrifter som har lærlinger, svarer kunnskapsministeren.

- En vesentlig styrke ved den norske lærlingordningen er at opplæringen i faget skjer på en arbeidsplass der faget utøves i en ordinær produksjonsprosess, og ikke på en "konstruert" arbeidsplass i et skolebygg langt fra det virkelige liv. Ulempen er at lærlingplassene er konjunkturutsatt og at antallet læreplasser kan gå ned i perioder hvor ordretilgangen går ned. Byggenæringen har tidligere opplevd dette. De bedriftene som velger å redusere antallet læreplasser i nedgangstider angrer ofte på det når etterspørselen stiger igjen, fortsetter Røe Isaksen.