Vil bygge kunstig øy i Oslofjorden

Etter manges syn er nok rekreasjon bryggenes viktigste bruksområde, men brygger kan også brukes til å beskytte kystlinjen mot erosjon ved å bryte bølger og redusere kystavsetning.

Det er stor kamp om arealene med tilgang til sjø mellom mennesker, og mellom arter. Brygger kan nemlig også fungere som kunstige rev, men dersom bryggene ender med å hindre lysgjennomtrenging i vannsøylen, så gjør de mer skade enn nytte for akvatiske planter og marine dyr.

Flere aktører er i gang med prosjekter, der arealer i overgangen mellom sjø og land får nye og innovative bruksområder.

«Det flytbare er selvsagt også flyttbart»

I dag er Grønlikaia i Oslo et avstengt område med containere og asfalt. Om noen år skal det være 1.500 nye boliger og arbeidsplasser til 3.000 mennesker på stedet.

HAV Eiendom og Oslo Havn fikk bidrag fra 118 arkitektkontorer som ville være med på utviklingen av Grønlikaia. Team LPO ble plukket ut til å tegne Grønlikilen.

I Grønlikilen ser team LPO for seg en flytende øy, ifølge konkurranseforslaget.

«Den flytende øya er fristedet og bydelens grønne omdreiningspunkt. Det er frodig, grønt og åpent mot fjorden. Den flytende konstruksjonen gir tett kontakt med vannet, og mulighet for variasjon i utformingen av dette møtet», skriver team LPO.

Flytende konstruksjoner kan bygges på plassen eller i elementer utenfor, ifølge team LPO.

«De gir nye muligheter for anleggsgjennomføring, og har et stort potensial for midlertidighet og etappevis utvikling. Det flytbare er selvsagt også flyttbart, og har fleksibilitet for fremtidens behov», begrunner team LPO.

– Øya tilfører noe helt spesielt

Sivilarkitekt Lars Haukeland i team LPO var med på å utarbeide konkurransegrunnlaget, og særlig øya, som har fått navnet «Dagdriverøya».

– Vi synes det var viktig at området inneholdt et offentlig rom på en ny og innovativ måte. Derfor inkluderte vi ideen om et flytende landskap. Øya tilfører noe helt spesielt for Grønlikaia og Oslo, sier Haukeland til Byggeindustrien.

Den tenkte måten å bygge kunstig øy på baserer seg på realistiske vurderinger med kjente konstruksjonsmetoder, ifølge Haukeland.

– Man kan få det til på en måte som ikke bare gjør konstruksjonen til en firkantet lekter, men til en øy. Elva med hele vannkanten rundt blir en strandlinje for hele byens befolkning. Slik øya er tegnet, blir det sikkert 400 meter strandlinje bare på øya. Vi er i en prosess mot en plan der øya inngår som en realistisk ting. Etter hvert vil den få sin endelige form, forteller han.

Etaten er negativ

Enhetsleder i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, Silvia Germano Jørgensen, bekrefter at etaten er negativ til en kunstig øy ved Grønlikaia.

– Ja, det stemmer at vi foreløpig er negative til en kunstig øy. Det kommer frem i våre vurderinger av parallelloppdraget. Begrunnelsen er mørkeleggelse av arealer under vann, klimakonsekvenser og en generell holdning til å la naturen være i fred, med mindre det er et åpenbart behov for å gjøre inngrep. Vi kan ikke se at området trenger en øy og ønsker primært å bevare et sammenhengende fjordareal, av hensyn til natur, friluftsliv og kulturhistoriske hensyn, skriver Jørgensen i en e-post til Byggeindustrien.

– Ikke naturlig å kommentere enkeltelementene

Eirik Oland Nedrelid, kommunikasjonssjef i HAV Eiendom, sier de skal levere planforslag for Grønlikaia medio juni i år.

– Det er helt riktig at LPO er med videre etter parallelloppdraget, men det er ikke naturlig for oss å kommentere enkeltelementene i planene, fordi vi jobber med en helhet. I slike prosesser er ingenting klart før alt er klart, forteller Nedrelid.

Men HAV Eiendom vet at det er stor interesse for prosjektet, ifølge Nedrelid.

– Derfor ser vi frem til å sende inn planforslaget like før sommeren. Grønlikaia blir en ny delbydel som skal komme befolkningen til gode, sier han.

Veien videre for den kunstige øya ved Grønlikaia blir spennende å følge.

Fritidsboliger i Kragerø

I Kragerø har utbygger stort søkelys på marine arter.

Her planlegger Litangen Utvikling AS å transformere Litangen kvartsbrudd til et område for 200 fritidsboliger og rekreasjon. Målet er at utbyggingen starter i løpet av i år. I en rapport fra NIVA og Urbant HAV har de bidratt med kunnskap om fremgangsmåter og viktige prinsipper for å komme frem til løsninger som gir best mulig muligheter og marint liv og mangfold inne i lagunen.

Forskerne skriver at det bør iverksettes løsninger på liten skala, som integrering av lysluker på flytende strukturer, variert utforming av pilarer og flytebrygger for å tilrettelegge for filtrerende dyr og hengende hager.

Videre vil flytebrygger i sjø foran åpningene av kanalene kunne svekke vanngjennomstrømningen i lagunen, ifølge forskerne, og dermed gi dårlig livskvalitet for marint liv.

«For å få lys ned i vannet anbefaler vi lysluker i flytebryggene og andre bryggekonstruksjoner som skyggelegger vannsøylen», skriver forskerne i rapporten.

For at habitatdannende arter skal kunne rense sjøen for næringssalter og partikler, så trengs boliger for arter som bryter ned disse når de faller ned på sjøbunnen.

«Hummer, krabber og andre bunnlevende arter fyller en slik vaktmesterrolle», skriver de.

– Usikkert hvilke tiltak vi kommer til å gå for

Prosjektleder i Fredensborg Fritid, William Skreosen, sier de planlegger å bygge en ny destinasjon på Litangen i Kragerø, hvor de jobber for å regulere for omtrent 200 fritidsboliger.

– Dette prosjektet innebærer blant annet at det skal etableres en lagune, og hytter som fundamenteres på påler over vannet i lagunen. Kommunen er i gang med behandling av planforslaget, og vi jobber for at planen kommer ut på høring i mars. Endelig vedtak av planen vil nok skje nærmere sommeren eller til høsten, sier Skreosen til Byggeindustrien.

Ifølge Skreosen skal det etableres en lagune ved å slippe vann inn i kanaler i nord og sør, og fylle hullet midt på eiendommen med vann. Her vil det bli et nytt vannspeil på cirka 40 mål.

– Når vi skal skape nytt liv under vann, inne i lagunen, er det viktig at vi skaper gode vekstvilkår og legger til rette for revegetering. Forskerne har definert hva vi bør gjøre for å skape naturlig habitat for dyrene. Det jobbes fortsatt med å sikre at tiltakene som utføres er tilstrekkelige, og så vil det være viktig at vi etablerer en god plan for oppfølgning og overvåkning av resultatene fra tiltakene, forteller prosjektlederen.

Status nå er at Fredensborg Fritid er i dialog med NIVA om forsøk i lagunen, ifølge Skreosen.

– Vi ønsker å få noen resultater på hvordan tiltakene faktisk fungerer, så vi har godt beslutningsgrunnlag før vi går i gang, opplyser han.

– Utbygger er hardt rammet av markedet

Elin Tanding Sørensen i Urbant HAV forteller at det er lite investeringsvilje hos utbyggere til å virkelig gå inn for å forbedre og reparere tidevannslandskap og forholdene for marint liv.

– Fredensborg Fritid har tatt initiativ til at det skulle etableres en tverrfaglig forskningsgruppe sammen med de i Kragerø, og utbyggere med byggeprosjekter i Oslos urbane sjøområder. Planen var å etablere en tverrfaglig arbeidsgruppe som lager et forslag til et forskningsprosjekt. Resultatet var at vi fikk tilbakemeldinger fra utbyggere som hadde hatt en del utfordringer med sine utbyggingsplaner, og som på grunn av uvissheter ikke kunne delta i et slikt samarbeid, forteller Sørensen.

Restaurerer fjellstrender på Svalbard

Det er ikke bare i Kragerø at overgangen mellom sjø og land skal tilpasses fremtidige behov.

På Bykaia og Gammelkaia i Longyearbyen på Svalbard jobber SINTEF med å utvikle naturbaserte løsninger for erosjonssikring ved kystlinjer i kalde strøk, inkludert permafrostkystlinjer. Forsker Anatoly Sinitsyn i SINTEF, og forsker Ingebrigt Uglem i NINA, forteller at de skal bygge en løsning for håndtering av kysterosjon i urbaniserte omgivelser.

– Vi fokuserer på effektivitet for kontroll av erosjon, bevaring av biologisk mangfold og levering av økosystemtjenester for hensyn til lokalsamfunnet. Løsningen for kaiene kan defineres som en blågrå naturbasert løsning, forteller Sinitsyn.

Løsningen består av bekledning laget av gjenbrukt trevirke fra Svea-gruvene, tidevannsparker med tidevannsbasseng i en semi-naturlig steinstrand, og en mikroversjon av langsiktig kunstig næring laget på en måte som «sandmotor» som støtter den nærliggende stranden, ifølge forskerne.

– Vi anser også en liten utendørs sportslekeplass som et rekreasjonselement. Løsningen kan anses som naturpositiv, da den vil bidra til reetablering av en naturlig økosystemtype for Svalbard, det vil si fjellstrender, i urbane omgivelser. Prototypen vil inkludere en liten tidevannspark, som vil ligne en naturlig forekommende steinstrand med et tidevannsbasseng og en mikroversjon av en sandmotor, som skal stimulere til etablering av naturlig biologisk mangfold, inkludert makroinvertebrater, makroalger og sjøfugler, påpeker Uglem.

Aktiviteter i Longyearbyen gjøres som en del av det EU-finansierte CLIMAREST-prosjektet. Prosjektet har 18 partnere som dekker den europeiske kystlinjen. Totalbudsjettet for forskningsprosjektet er cirka 96 millioner kroner, og prosjektet ferdigstilles i 2025.