Peab Asfalt vil kutte CO2-utslippet med opptil 90 prosent

Peab Asfalt i Sverige har oppnådd store CO2-kutt etter at selskapet lanserte ECO-Asfalt i 2015. I begynnelsen av mai vil Peab Asfalt i Norge lansere sitt første ECO-asfaltverk i Tønsberg, og deretter vil samtlige av Peab sine asfaltverk i Norge bli konvertert til å produsere langt mer CO2-vennlig enn i dag.

– Dette er en stor dag i Peab Asfalt. Det starter i dag, men innen 2024 skal alle våre asfaltverk være konvertert til ECO-asfaltverk, sa administrerende direktør Ingrid Tjøsvold i Peab Asfalt, da selskapet introduserte ECO-Asfalt for det norske markedet under et webinar tirsdag.

Erstatter med biobrensel

Over 70 prosent av asfaltens CO2-utslipp er knyttet til råvare- og asfaltproduksjon. Helene Olsrud, kvalitets- og HMS-sjef i Peab Asfalt, forklarte at det som skaper størst CO2-utslipp ved asfaltproduksjon er tørking og oppvarming av steinmateriale. Valg av brensel er med andre ord veldig viktig for CO2-utslippet ved asfaltproduksjon, fastslo Olsrud under webinaret.

– Tradisjonelt har fossilt brennstoff som diesel og gass blitt brukt ved våre asfaltverk. Ved produksjon av ECO-Asfalt er diesel og gass erstattet med fornybar biobrensel. I Norge vil Peab Asfalt benytte biogass eller bioolje til all tørking og oppvarming av steinmaterialene på alle våre verk innen 2024, opplyste Olsrud.

Opptil 90 prosent redusert utslipp

Hvor mye hver enkelt asfaltfabrikk vil redusere CO2-utslippet med etter konvertering til biobrensel, avhenger av hvilken fossilt brensel bioproduktet erstatter. Ifølge Olsrud vil bruk av 100 prosent biogass, gi en reduksjon i CO2-utslippet på cirka 90 prosent.

– Enkelte leverandører klarer ikke å tilby 100 prosent biogass, men de kan levere 51 prosent biogass og resten LNG. Da reduseres CO2-utslippet med cirka 50 prosent. Den samme reduksjonen gjelder også med bioolje, sa Olsrud.

– Hvis vi legger til grunn at CO2 -utslippene reduseres med 50-90 prosent, vil Peab Asfalt, avhengig av valg av biobrensel, redusere CO2-utslippet fra 25.000 tonn i 2020 til mellom 3.000 og 12.000 tonn når alle verkene er konvertert til ECO-Asfalt i 2024, informerte Olsrud.

Satser på LTA og gjenbruk

Kvalitet- og HMS-sjefen trakk også frem lavtemperaturasfalt (LTA) og gjenbruk av asfalt som viktig satsingsområder for Peab Asfalt. Hun påpekte at produksjon av LTA gir en dobbeleffekt i form av redusert energiforbruk under produksjon av asfalt med lavere temperatur, og ikke minst et betydelig bedre arbeidsmiljø med mindre asfaltrøyk.

– Når det gjelder gjenbruk av asfaltmasser, så vil ti prosent gjenbruksmasser gi fire prosent reduksjon i CO2-utslipp fra råvareproduksjon til produsert asfalt. 50 prosent gjenbruk vil gi 20 prosent reduksjon i utslipp, sa Olsrud, som hadde hentet gjenbrukstallene fra European Asphalt Pavement Association (EAPA).

Vegvesenet skal halvere utslipp innen 2030

Sjefingeniør Thor Asbjørn Lunaas i Statens vegvesen, var invitert til Peab Asfalt sitt webinar for å snakke om Vegvesenets miljøambisjoner for asfaltkontraktene. I år skal Statens vegvesen legge asfalt for 1,24 milliarder på riksveiene, det vil si cirka en million tonn asfalt, og vekting av CO2 er på full fart inn i Vegvesenets asfaltkontrakter.

– I 2020 var det et gjennomsnitt på 60 kilo CO2-ekvivalent per tonn asfalt. Det skal ned på 30 kilo innen 2030, opplyste Lunaas.

Han pekte på LTA, alternative fyringskilder, asfaltgjenbruk, kortreist stein, transportlengde og tilslag med redusert fuktinnhold, som viktige CO2-tiltak entreprenørene jobber aktivt med.

– Men det viktigste klimatiltaket er kanskje levetiden på asfalten. At asfalt produseres og legges ut på riktig måte, sørger for at den varer lengre og det bidrar mye til å redusere klimautslippene, fastslo Lunaas.

Vil endre måten Vegvesenet bestiller asfalt

Han kom også inn på at det kan ligge gevinster i å endre måten Statens vegvesen og de andre store byggherrene bestiller asfalten på. Lunaas er opptatt av å utnytte entreprenørenes kompetanse.

– De store byggherrene må gi litt slipp på detaljstyringen av asfaltleveransen. Vi må se på andre kontraktstyper med mer funksjonsrealterte krav, og stille krav til det ferdige dekkets egenskaper. Vi må åpne for andre teknikker og massetyper, og vi må åpne for alternative råvarer innen både tilslag og bindemiddel. Vi må også se på alternative oppgjørsformer. Oppsummert så ønsker Statens vegvesen å bruke kontraktene. Det er vårt sterkeste våpen, sa Lunaas, som i sitt webinar-innlegg la vekt på at Vegvesenet er avhengig av et tett samarbeid med bransjen.

– Vi må tåle å gjøre feil. Vi må komme i gang så fort som mulig og eventuelt gjøre noen korrigeringer underveis. Hvis alle de store byggherrene setter den samme standardene, så oppnår vi den ønskede halveringen av CO2-utslipp innen 2030, understrekte Lunaas.