Bane NOR avviser at varselsignalene kom før milliardkontrakt ble underskrevet: - Har aldri satt strengere krav

Mandag kveld var tålmodigheten med konkurstruede Condotte slutt.

Etter at arbeid på de to kontraktene til italienerne hadde stått helt stille siden mandag 22. januar, valgte Bane NOR å terminere kontraktene med Condotte og heller ta over styringen selv.

Men Follobane-ledelsen mener det ikke var tegn som tydet på at entreprenøren ikke var kvalifisert til å ta på seg de to totalentreprisene ved gigantutbyggingen.

– Konkurransekriteriene som var satt rundt likviditet og for å få anledning til å by, ble møtt. Hadde vi avvist på det grunnlaget, så kunne de hatt et søksmål mot oss, sier anskaffelsesleder ved Follobanen-prosjektet Jan Vormeland til Byggeindustrien.

Ble saksøkt og dømt til å betale 305 millioner

I stedet endte selskapet med å bli saksøkt av Condotte-konkurrenten på Oslo S-konkurrenten, Skanska. I tingretten ble Bane NOR dømt til å betale 305 millioner kroner i erstatning for å ha brutt anskaffelsesreglene.

Saken er anket til lagmannsretten av Bane NOR.

I verste fall risikerer de også et rettslig etterspill med italienerne etter kontraktshevingen, men Bane NOR mener de er på trygg juridisk grunn.

– Vi har hevingsgrunn, slår Follobane-ledelsen fast.

Bane NOR vil heller ikke være med på at kravene som ble satt i forkant av konkurransen var for svake.

– De var strengere enn det vi noen gang har hatt tidligere. Men likviditet er ferskvare, og her spiller også lengden på kontraktene inn. Skanska tok også opp økonomispørsmålet i rettssaken i sin tid, og da vi redegjorde for våre vurderinger, ble det ikke tatt videre i rettssaken. Det ble svart ut den gangen, sier Vormeland.

- Skandale, mente finansprofessor

Byggeindustrien har tidligere denne måneden avdekket at Bane NOR i en rapport de selv hadde bestilt fra KMPG, hadde informasjon om at gjelden i Condotte var skyhøy og at likviditeten i selskapet var svak.

I evalueringen som ble ferdigstilt i slutten av november 2015, rundt en måned før Condotte signerte Oslo S-kontrakten til i overkant av to milliarder kroner, fikk entrepreprenøren strykkarakter på tre sentrale økonomipunkter, blant annet for likviditet.

Her fikk svakeste de score med 1 av 5 mulige poeng.

Dette fikk både finansprofessorene Karin S. Thorburn og Thore Johnsen ved Norges handelshøyskole til å reagere.

– For det første er gjelden i selskapet syv ganger så høy som egenkapitalen. Det er ekstremt høyt. I kombinasjon med at kundefordringene er så høye, og at både gjelden og kundefordringene vokste kraftig andre kvartal 2015, så burde man stille spørsmål rundt hvorfor det er sånn, sa Karin S. Thorburn til Byggeindustrien.

Thore Johnsen gikk enda lenger.

– Det er en skandale at denne finansielt svake entreprenøren ble valgt, og kanskje uten krav om garantier, sa han til Byggeindustrien.

Ett av punktene som Condotte scoret høyt på var geografisk spredning. Den italienske fikk 4 av 5 poeng for å være til stede på prosjekter i Nord-Afrika og Midtøsten.

- De internasjonale aktivitetene var jo snarere faretegn enn pluss, mener Johnsen.

Også BNL-leder Jon Sandnes har vært kritisk til at Bane NOR ikke tok varselsignalene på alvor tidligere.

- Signalene kom først i fjor sommer

På spørsmål fra Byggeindustrien om Follobane-ledelsen burde sett varselsignalene tidligere, svarer de slik:

– Jeg vil si vi ikke hadde noen signaler før i fjor sommer, sier Jan Vormeland og viser til den første anleggsstoppen i juli da norske underleverandører ikke fikk betalt for jobben de gjorde.

– Frem til da hadde underleverandørene fått betalt, og selve jobben har jo gått bra. Condotte er har gjort en god jobb på prosjektet og vi synes det er beklagelig at de ikke kunne fullføre, legger Per David Borenstein til.

– Det ble i KPMG-rapporten dere bestilte vurdert som en styrke at Condotte var plassert på tre kontinenter. Var det en styrke at de var representert i Algerie, i Midtøsten i tillegg til i Europa. NHH-professor Thore Johnsen har kalt tildelingen en skandale, og mener den geografiske spredningen til dette selskapet snarere var en risiko?

– Det får være han om det. De fikk god score i evalueringen fordi de var spredt, ikke fordi at de var i Algerie og Midtøsten. Det å ha en spredt portefølje, når man kjenner verdensøkonomien, er normalt en fordel, sier prosjektstyringsleder i Follobane-prosjektet, Morten Kristoffersen.

– Men er det en fordel når to av de tre områdene de jobber i, er politisk ustabile?

– Nå viser det seg at det er i Italia de største problemene har vært. Men det er normalt sett på som en fordel å være fordelt på flere kontinent, sier Vormeland.

385 millioner ut av landet på ett år

Byggeindustrien har også avdekket at Condotte i 2016 sendte 385 millioner kroner fra Norge til morseselskapet i Italia.

– Vi har alltid hatt en kontrakt med Italia, så hvordan de har hatt sine pengestrømmer, vet man egentlig lite om. I 2016, som dere skriver om, så var det dessuten ingen underleverandører som ikke fikk penger, sier Morten Kristoffersen.

– Det ble satt noen krav fra Bane NOR om å følge pengestrømmen da prosjektet og Condotte fikk problemer sommeren 2017?

– Hovedgrunnen til at pengene den gangen ble satt direkte til bank i Norge, var å redusere transaksjonstiden. Pengene gikk raskere, og det skulle være mulig å betale underleverandørene raskere, sier Jan Vormeland.

– Men ble det ikke satt som krav at pengene fra det norske prosjektet skulle gå til underleverandører i Norge?

– Det ble innsatt et krav til rapportering. De skulle redegjøre for hvor pengene gikk. Når du har den oversikten, så kan du også trekke i håndbrekket, sier Vormeland.

– Men dere har ikke fått indikasjoner på at penger etter stansen i sommer på ny har gått ut av landet?

– Da vi fikk rapportering så vi hvor de norske pengene ble av. Det er jo en margin tilbake, og den har ikke vi noe med hvor de gjør av, svarer Follobane-ledelsen.