Nytt gigantsøksmål på Fellesprosjektet - Veidekke krever 850 millioner

Veidekke fikk FP2 Strandlykkja-Brøhaug-kontrakten på Fellesprosjektet E6 – Dovrebanen i joint venture med den tyske entreprenørgiganten Hochtief, og den hadde opprinnelig en kontraktsverdi på 1,6 milliarder kroner. Veidekke hadde 60 prosent av arbeidsfellesskapet, fordelt likt mellom den norske og svenske entreprenørdelen. Nå ser det ut som om nok en Fellesprosjektet-parsell kan ende med rettssak.

– Stevningen ble tatt ut i juli 2016. Beløpet den gangen var i størrelsesorden 750 millioner kroner. Senere har det kommet opp noen nye krav for arbeid som ikke var modent til å tas inn i saken da, men som har blitt skjøtet på senere. Det er snakk om bortimot 100 millioner kroner i tillegg, sier Veidekkes advokat Nils-Henrik Pettersson i advokatfirmaet Glittertind til Byggeindustrien.

Han forteller at det også er et motkrav i form av dagmulkter knyttet opp mot problemstillingen, men poengterer at det ikke er en stor del av saken.

Prosjektering og grunnforhold
- Hva er årsaken til at dere har gått til dette skrittet?

– Dette er jo en stor sak med mange enkeltkrav. Det betyr at det er et vidt spekter av årsaker det er uenighet om. Noe er ren kontraktstolkning, men de bærende elementene og store kravene er relatert til endringer i prosjekteringen og endringer i grunnforhold i forhold til beskrivelsen fra byggherren. Beskrivelsen stemte ikke med slik det var, forklarer Pettersson.

Nå kommer trolig saken opp i Øvre Romerike tingrett på Eidsvoll en gang høsten 2018, men byggherresiden holder også døra på gløtt for at dette kan løses utenfor rettssalen.

– Rettssak er ingen ønsket situasjon for noen av partene, men så langt har vi ikke klart å komme til en omforent løsning for sluttoppgjøret som det fortsatt arbeides for å oppnå, sier prosjektleder for Fellesprosjektet E6-Dovrebanen, Taale Stensbye til Byggeindustrien.

– Skulle vi ikke lykkes må vi nok ty til bistand fra rettsapparatet som en uavhengig tredjepart for å komme i mål, legger han til.

Veidekke ønsker ny dialog velkommen.

– Vi synes det er veldig hyggelig at de sier dette. Vi har etterlyst initiativ fra byggherresiden for å prøve å bli enige i det som er en kjempestor sak. Vi vil mer enn gjerne bidra til dette, selv om inntrykket hittil har vært at staten har vært lite villige til å gå i dialog. Det er hyggelig at de sier det de gjør, og vi få håpe at det ikke bare er tomme ord, sier Veidekkes advokat.

Flere søksmål
I starten av september ble det kjent at BetonmastHæhre-selskapet Hæhre Entreprenør AS hadde stevnet Samferdselsdepartementet/Statens vegvesen og Bane NOR etter at man ikke har klart å komme til enighet rundt sluttoppgjøret for strekningen FP3 Strandlykkja - Kleverud/Labbdalen rundt utbyggingen av Fellesprosjektet ved Mjøsa.

Parsellen FP3 Strandlykkja - Kleverud/Labbdalen var den største enkeltkontrakten i Fellesprosjektet E6 Dovrebanen, hvor Hæhre Entreprenør hadde hovedentreprisen til en verdi av 1,8 milliarder kroner. Påstandsbeløpet, altså summen Hæhre Entreprenør krever fra byggherrene i sluttoppgjøret, skal totalt dreie seg om 755,5 millioner kroner.

Dermed har det vært turbulens på alle de tre parsellene på Fellesprosjektet. Den østerrikske entreprenøren Alpine Bau, som hadde den tredje entreprisen FP1 Langset – Brøhaug, gikk som kjent konkurs i byggeperioden. Det var Hæhre som overtok denne parsellen, men den er ikke omfattet av deres søksmål.

Nedskrivning i 2014

At Fellesprosjektet ikke ble noe drømmeprosjekt for Veidekke har vært kjent lenge. I kvartalspresentasjonen etter andre kvartal 2014 fortalte konsernsjef Arne Giske at selskapet måtte ta nedskrivninger på 60 millioner kroner på prosjektet.

I kvartalsrapporten skrev de at nedskrivningene skjer som en følge av; «tvister med kunde knyttet til tilleggs- og endringsarbeider og kostnadsoverskridelser i prosjektet».

– Fellesprosjektet har vært et komplisert prosjekt. Det har vært krevende å bygge ny vei og jernbane mens det har vært full trafikk på begge, sa Giske til Byggeindustrien den gang.

PS! I en tidligere versjon av denne artikkelen kunne det virke som om advokat Pettersson hadde fremsatt en påstand om at byggherren hadde fremmet krav til BetonmastHæhre knyttet til dagmulkter. Dette medfører ikke riktighet, og er nå rettet opp.