Her får 17 år gamle Ole Edvard prøve seg bak spakene på 23-tonneren

– I dag er det bare å vise seg fra sin beste side, sier Ole Edvard Renå (17) fra Selbu i Trøndelag.

Sammen med Ole Emil Slind (18), også fra Selbu, var han en av ti utvalgte «rekrutter» som 20. mars fikk vise sine ferdigheter med tunge anleggsmaskiner på Berger i Akershus.

Av de ti, har Skanska som mål at fire til seks skal få lærlingkontrakt som maskinførere.

– Det har vært mye spenning i forkant, men det har gått seg litt til når dagen endelig er her. Bare det å bli valgt ut til å få være med på denne dagen er spennende, men det er klart man blir skuffet hvis man ikke kommer videre, sier Slind.

– Lærlingplass hadde vært kremen på kaka, fastslår Renå.

Er unge, men har erfaring

Til tross for sin unge alder har begge karene allsidig erfaring med anleggsmaskiner. For begge startet det med gårdsarbeid.

– Jeg har vokst opp med maskiner gjennom gårdsbruket til min far, og jeg har en bror som jobber i Hæhre. Interessen for anleggsmaskiner ligger nok i genene, sier Renå.

Slind forteller at han har gått ferdig byggteknikk, men tok et omvalg og byttet til maskinteknikk.

– Jeg hadde tenkt lenge på det, og har nå funnet den rette linja for meg, sier han.

Begge karene har allerede fått erfaring fra store prosjekter og brakkelivet, blant annet gjennom utplassering i to av Skanskas store pågående kraftprosjekter. Renå har vært på utplassering i Nedre Otta kraftverk, mens Slind har vært i Tolga kraftverk.

– Jeg stortrives med å reise og bo på brakke og kunne være sosial med andre som jobber i firmaet, sier Renå.

– Hva er drømmejobben?

– Det er en jobb som allsidig maskinfører, sier Renå.

Slind kan allerede fastslå at han liker bestå å jobbe med store maskiner blant sprengstein og i grustak.

– Jeg vil gjerne jobbe med store dosere, gravemaskiner og hjullastere, sier han.

Begge er enige i at kampen om en lærlingplass er et stressmoment.

– Det hadde vært en lettelse å få lærlingplass nå, da kunne jeg brukt tiden til å sette meg inn i hva jeg kan gjøre for firmaet, sier Renå.

Slind mener Skanska har etterlatt et inntrykk av at det er et selskap det er attraktivt å være læring i.

– Etter min utplassering i Skanska, tenkte jeg at jeg ville søke lærlingplass i firmaet. Det virker som et solid firma, sier Slind.

Håndterte 23 tonns maskin

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Mads Bakken er ansvarlig for maskinopplæring i Skanska. Han opplyser at rekruttene skal gjennom et tett program med ferdighetstester i uttaket.

– Dette er tredje året Skanska har gjennomført uttaket på denne måten. Vi har etter hvert opparbeidet oss god erfaring for hva vi skal etter og hvordan vi evaluerer elevene, sier han.

Den tyngste gravemaskinen de håndterte på Pons testanlegg var på 23 tonn. De fikk også teste den elektriske gravemaskinen Cat 323F Z-line, som Pon Equipment har utviklet.

– Skanska har jobbet mye i forkant mot skoler og utdanningsmesser. Det store antallet søknader vi har fått inn, tyder på at vi har lykkes med å gjøre oss synlige, sier han.

– Er ungdommene forberedt på virkeligheten ute på et anleggsprosjekt?

– Mange er nok det, men for noen kan det også komme litt som julekvelden på kjerringa. For noen som er vant til å bo hjemme, kutter vi nesten navlestrengen og flyr de ut på prosjekter. Det blir en ny hverdag for mange, og vi legger vekt på å informere om hva det betyr og hva det kreves å være lærling i Skanska, forteller han.

– På hvilke områder imponerer rekruttene deg?

– Selv om det er litt sprik i praktisk maskinkunnskap, er alle rolige og behersket, i stedet for å være stresset. De tar seg tid til å spørre og får en god følelse med maskinene før de setter i gang. De viser også en svært god forståelse for sikkerhetstankegangen, sier Bakken.

– Hva er det de først og fremst må utvikle seg videre på når de skal ut i et stort anleggsprosjekt?

– De må stille opp maskinene riktig og tenke rasjonelt på arbeidsoppgaven de skal utføre. Men det er noe man lærer med praktisk erfaring, vi forventer ikke at alle skal kunne alt med en gang. Det er også viktig at de tar en aktiv del i HMS-arbeidet ute på anlegget, sier han.