Dette sier Statsbygg og Vegvesenet om erfaringer med totalentrepriser

Byggeindustrien publiserte nylig et innlegg fra forskningsprogrammet Concept som i en ny studie har sett på hvilke erfaringer statlige byggherrer har med totalentrepriser i bygg- og anleggsprosjekter.

Forskningsprogrammet, som er forankret ved NTNU, har studert data fra til sammen 109 kontrakter i regi at de statlige byggherrene Statens vegvesen, Nye Veier, Statsbygg, Forsvarsbygg og Bane Nor. Som en del av studiet har Concept-programmet også intervjuet 23 representanter for byggherre-, entreprenør- og rådgiversiden.

I studiet er det stilt fire forskningsspørsmål som Concept-programmet kommer med følgende oppsummerende svar på i en studierapport:

* Hvor god er konkurransen om totalentreprisekontrakter?

Konkurransen er forholdsvis god. Selv anleggskontrakter som er svært store i norsk sammenheng er det god interesse for i entreprenørmarkedet.

* Hvilken kostnadsusikkerhet følger med totalentreprisekontrakter?

Studien viser at en i totalentreprisekontrakter må regne med at endringer vil utgjøre mellom 10 og 15 prosent av kontraktens sluttsum. Variansen i datasettet er imidlertid stor, særlig for anleggsentrepriser, noe som bidrar til redusert forutsigbarhet.

* Gir totalentreprisekontrakter forutsigbar og effektiv fremdrift?

Majoriteten av totalentrepriser i byggeprosjekter har en tendens til å bli forsinket med 1–3 måneder. For anleggsprosjekter med totalentreprise blir frist for ferdigstillelse overholdt i 75 prosent av tilfellene.

* Er det andre positive og negative sider ved totalentreprisekontrakter?

Bruk av totalentrepriser gir større ansvar til entreprenør og reduserer antall grensesnitt sammenliknet med utførelsesentreprisemodeller, noe som kan gi mindre grunnlag for konflikter. Tvistene som oppstår er imidlertid ofte mer komplekse, og dreier seg om større beløp enn i utførelsesentrepriser.

I totalentrepriser gis entreprenøren frihet til å velge løsninger, så lenge disse oppfyller gitte funksjoner og krav. Der byggherre har særskilte krav til detaljer i løsninger eller kvalitet må dette spesifiseres tydelig i konkurransegrunnlaget. Byggherrer som i stor grad benytter totalentrepriseformatet vil kunne ha begrenset tilgang til data om priser og prisutvikling, samt muligheter for oppbygging av intern kompetanse for oppfølging av byggeprosjekter. Dette kan svekke byggherrens evne til prosjektstyring på sikt.

– Har en del fordeler

I innlegget på bygg.no oppsummerer Morten Welde, Torbjørn Aass, Atle Engebø og Haavard Haaskjold fra NTNU, totalentreprise-studiet på følgende måte:

– Vår studie dokumenterte at totalentrepriser har en del fordeler knyttet til fremdrift og effektiv styring av produksjon. Bruk av entrepriseformen gir imidlertid ikke noen særskilt forutsigbarhet for kostnad, og utfordringer med kvalitet og konflikter må fortsatt håndteres. Gevinster fra totalentrepriseformatet forutsetter at entreprenør gis nødvendig handlingsrom og frihet til å velge løsninger i produkt og produksjon.

Kjenner seg ikke igjen

Byggherredirektør Marius Tunstad i Statsbygg, svarer nei på spørsmål om Statsbygg kjenner seg igjen i at majoriteten av totalentrepriser i byggeprosjekter har en tendens til å bli forsinket med 1-3 måneder.

– Det er ikke et bilde vi kjenner oss godt igjen i. Statsbygg har rundt 180 pågående prosjekter og vi overleverer cirka 15-20 prosjekter i året. Majoriteten av disse utføres i en eller annen form for totalentreprise, og over 90 prosent av prosjektene våre leveres på tid. Vi har i så måte gode erfaringer med totalentrepriser, sier byggherredirektøren.

Overrasket

John Atle Haugland, avdelingsdirektør kontrakt og marked i Statens vegvesen, er litt overrasket over at bare 75 prosent anleggsprosjektene som Concept-programmet har sett på, har overholdt sluttfristen.

– Vi kjenner oss ikke helt igjen i det tallet, men det kan skyldes ulik begrepsbruk. Vi ser gjerne mot veiåpning, det vil si tidspunkt når det settes trafikk på anlegget, mens Concept har satt søkelys på endelig ferdigstillelse, inklusive sluttoppgjør, sier han.

– Kalkulerte tillegg

Marius Tunstad i Statsbygg legger også merke til at totalentrepriser, ifølge Concept-studiet, ikke nødvendigvis gir full kostnadssikkerhet eller reduksjon i antall endringer. I studierapporten fremgår det anleggskontraktene i gjennomsnitt er 32 endringer pr. 100 millioner kroner i kontraktsum, mens for byggkontraktene var gjennomsnittet 88 endringer pr. 100 millioner kroner.

– Til det vil jeg si at dette ofte er forventede tillegg. Vi vet at det i gjennomføringen av våre prosjekter typisk vil ligge inne 10-15 prosent i forventede tillegg. Det er kalkulert, og vi gjør det fordi vi ikke kan bruke for mye tid på å gjennomgå alle sider av prosjektene. Det må også være rom for å ta inn brukerinitierte endringer underveis i prosjektene. Når vi gjør endringer så er det fordi vi vil at prosjektene skal bli bedre, understreker Tunstad.

– Når det er sagt så er det selvsagt et mål å holde på kostnaden vi inngår kontrakt på, men noen endringer må man alltid forvente og vårt inntrykk er at denne måten å gjøre det på fungerer godt. Vi har ingen empiri som tilsier at totalentrepriser blir dyrere, tvert imot.

– Lite egnet for endringer

Statens vegvesen bruker i all hovedsak total- og utførelsesentrepriser. Haugland mener totalentrepriser ofte gir god fremdrift og produksjon, noe Concept-rapporten også peker på.

En av utfordringene med totalentrepriser er ifølge avdelingsdirektøren at kontraktsformen er lite egnet dersom det blir for mange endringer.

– Det å bruke totalentrepriser som et kostnadskontrollverktøy blir i mange tilfeller feil. Det kommer alltid endringer i store prosjekter og normalt vil det være mer kostbart for byggherren å gjøre endringer i en totalentreprise enn i en utførelsesentreprise, sier Haugland.

Han sier videre at det er en del kostnadsoptimisme knyttet til totalentrepriser fordi mange gjerne ser på denne kontrakten som en fastpriskontrakt.

– Men i store anleggsprosjekter kommer det alltid endringer og derfor er det nesten umulig å treffe 100 prosent. Det Vegvesenet er opptatt av er å levere gode veiprosjekter på kost og tid, og bidra til en økonomisk sunn bransje, understreker Haugland.

Avdelingsdirektøren for kontrakt og marked i Statens vegvesen sier det er meget positivt at det gjøres forskning på byggherrenes erfaringer med totalentrepriser. Han mener det gir en mer faktabasert debatt om kontraktstyper og gjennomføringsmodeller.

Ikke overrasket

Marius Tunstad er ikke overrasket over funnene forskningsprogrammet Concept har kommet frem til i studiet av statlige byggherrers erfaringer med totalentreprise.

– Totalentrepriser har sine fordeler og ulemper i likhet med andre kontraktsformer. Statsbygg må i hvert enkelt prosjekt se hele bildet, det vil si markedet vi skal levere i, hva slags type prosjekt vi skal levere, og vi må vurdere egenkapabiliteten vi har for å gjennomføre prosjektet. Det er de tingene i sum som bestemmer hvilke gjennomføringsmodell vi skal gå for og hvilken kontraktstype vi skal velge, sier Tunstad til Byggeindustrien.

I likhet med Statsbygg er Statens vegvesen opptatt av å velge den kontrakt- og gjennomføringsmodellen som passer best i hvert enkelt prosjekt.

– Som Concept-rapporten sier har alle kontraktsmodeller sine styrker og svakheter. Så er det byggherrenes jobb å velge den rette, sier John Atle Haugland.

Han utelukker ikke at valget av kontraktsmodell blir tillagt for stor betydning for om et prosjekt blir vellykket eller ikke.

– Vi opplever at dialogen før kontraktsignering og samhandlingen vi har med entreprenørene før oppstart av prosjektene, gir minst like stor verdi for utfallet av prosjektet. I disse fasene får man gått gjennom prosjektet skikkelig og diskutert løsninger og risiko, understreker Haugland.

Fra byggherrestyrte til totalentrepriser

Statsbygg-prosjektene har i den senere tiden i stor grad beveget seg fra byggherrestyrte delte entrepriser til totalentrepriser.

– Unntaket er de aller største prosjektene hvor vi nesten gjennomgående har gått for en form for samspillsmodell. De store komplekse prosjektene er ofte heftet med mye usikkerhet og derfor er vi opptatt av å bringe partene inn tidligere slik at vi kan avdekke risikoen sammen og finne de beste løsningene, fremhever Tunstad.

– Hvorfor velger ikke Statsbygg samspillsmodell i flere prosjekter?

– Fordi det er en modell som krever ganske mye og vi ser ikke samme verdien hvis vi skal bygge mindre og enklere prosjekter som i stor grad tilsvarer noe vi har gjort tidligere. Da vet både vi, entreprenør og prosjekterende hva prosjektet innebærer og i de tilfellene er totalentreprise veldig effektivt, sier Tunstad.

Konfliktnivå

Marius Tunstad og John Atle Haugland svarer følgende på spørsmål om totalentrepriser bidrar til å redusere konfliktnivået i bransjen.

– Vi ser at i de store prosjektene med samspillsmodell, og til dels også i prosjektene med rene totalentrepriser, så har konfliktnivået gått ned. Det er fordi vi i større grad enn tidligere gjennomdiskuterer alle grensesnitt og hele prosjektet før vi går i gang. Det er en fordel, sier Tunstad.

– Det at vi har klart å redusere konfliktnivået handler nok om flere ting, men vi mener at det å ha økt fokus på samhandling og dialog mellom partene i forkant av oppstart, er et sentralt bidrag i dette arbeidet. Det at de som skal gjennomføre prosjektet på vegne av entreprenør og byggherre faktisk kjenner hverandre når prosjektene starter mener vi er viktig, fremhever Haugland.

Holder på kontraktsstrategien

Tunstad tror Statsbygg vil holde på strategien med bruk av samspillsmodell i store og komplekse prosjekter og en stor grad av rene totalentrepriser i øvrige prosjekter.

– Når det gjelder de store komplekse prosjektene fra fem milliarder og oppover, så føler jeg fortsatt at vi som næring har mye å lære. Prosjekter som ligger under det prisnivået har vi mer erfaring med og mange i markedet er godt skikket til å utføre den type oppdrag, sier han.

Økning i totalentrepriser

John Atle Haugland opplyser at det vil bli en økning i andelen totalentrepriser i Vegvesen-prosjektene fremover, men han er usikker på om trenden fortsetter.

– Slik NTP ser ut nå så omfatter den veldig mye tunnelprosjekter og det er ikke nødvendigvis totalentrepriser som gir den beste risikofordelingen i tunnelprosjekter. Hvis man derimot legger til flere entrepriser, for eksempel elektro, i samme kontrakt som tunneldriving, så vil totalentreprise kunne være et mer naturlig valg, sier han..