Fremtidens flommer trenger mer plass

I lys av tiltaksplaner etter EUs rammedirektiv for vann har NORCE, NVE, Statsforvalteren, og daværende Sogn og Fjordane fylkeskommune brukt pilotvassdrag for å vurdere aktuelle tiltak som gir forbedring av miljøstatus.

Flom kan ha en betydelig innvirkning på utemiljøet på flere måter. Blant annet kan flom medføre ødeleggelse av grøntområder, forurensning fra avfall og kloakk, skade på veier, bruer, gangstier og annen infrastruktur.

Flom kan også medføre erosjon av jord og formasjon av nye vannveier, noe som kan endre utemiljøet og kreve tiltak for tilpasning.

22. desember 2000 trådte vanndirektivet i kraft i EU. Vanndirektivet har som generelt mål at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå «god tilstand».

Ifølge vannforskriften må både økologisk og kjemisk tilstand være minst god for at miljømål skal være oppnådd. Alle vannregioner har laget vannforvaltningsplaner som varer frem til 2027.

– Hvert vassdrag er unikt

I en pressemelding fra NVE skriver direktoratet at fremtidens flommer trenger mer plass.

– Klimaet vil bli våtere og villere med økt nedbør i deler av landet, Økt nedbør vil gi høyere avrenning til vassdragene. Det er ikke alle vassdrag som har kapasitet til økt vannføring, skriver Siss-May Edvardsen, prosjektleder i NVE, i en e-post til Byggeindustrien.

Å gi vassdragene bedre plass er gunstig med hensyn til økt trygghet for de som bor og driver næringsvirksomhet langs vassdrag, ifølge Edvardsen, også med hensyn til den naturlige dynamikken i vassdragene.

– Hvor skal den ekstra plassen komme fra?

– Etter en helhetlig vurdering kan kommunene gjennom sitt arealplanarbeid sette av område som hensynssone, og dermed få en kontrollert bruk av areal til flomsone. Med hensyn til eksisterende bosetninger som ligger langs vassdrag der det er nødvendig med mer plass og eventuelle sikringstiltak må det planlegges og prosjekteres i forhold til dette, svarer Edvardsen.

Det var behov for pilotvassdrag for å vurdere aktuelle tiltak som gir forbedring av miljøstatus og som har overføringsverdi, ifølge NVE.

– Kriteriene for vassdragene var at de er påvirket av tiltak i den grad at det er behov for tiltak for å oppnå god miljøstatus etter kriteriene i EUs rammedirektiv for vann. Hvert vassdrag er unikt, og det kreves helhetlige vurderinger for å vurdere aktuelle tiltak i det enkelte vassdraget, påpeker Edvardsen.

– Bør tas på alvor i arealplanleggingen

Seniorforsker i Norce, Ulrich Pulg, sier fremtidens flommer trenger mer plass fordi flomtopper og vannmengder blir større. Plassen er der, men sammenlignet med andre land er det mange flomsoner igjen i Norge, ifølge Pulg.

– Disse leder flomvannet nedover uten at det oppstår mye skade. Slike arealer bør brukes bevisst i fremtidens flomrisikohåndtering. Vi kan også restaurere elveløp og flomsoner der vi har mulighet. Arealet i flomsoner kan brukes til daglig, for eksempel til elvepark, beite og slåttemark, naturområder, eller flommarkskog, opplyser han.

Seniorforskeren hevder det er viktig å understreke at vi ikke trenger hele dalbunnene for å få til en bedre flomrisikohåndtering.

– Det går fint an å finne plass til bosetting og næringsvirksomhet, men flomrisiko bør tas på alvor i arealplanleggingen. Vi kan godt sikre mot erosjon og oversvømmelse, men som ellers bør vi ta med forhåndsbestemte bruddpunkter og arealer der flomvannet kan boltre seg uten å gjøre for mye skade. Gjør vi ikke det, kommer flomvannet til å finne sine veier selv. Da blir det dyrt, og livsfarlig. I Ahrdalen i Tyskland døde 180 mennesker i 2021 fordi en storflom kom om natten, og man hadde undervurdert flomrisikoen og bygget alt for nært elven, påpeker han.

Vi trenger hele verktøykassen av flomsikringstiltak, ifølge Pulg, ikke bare plastring, flomvoller og kraftregulering, men også naturbaserte løsninger og elverestaurering.

– Årsaken er simpelthen at det er lovbestemt å forbedre miljøtilstand langs vassdrag, men også fordi de løsningene gir oss mer trygghet når flommer blir større. Det er en kjempemulighet for byggebransjen å kunne levere slike tjenester. Vi jobber mye med byggebransjen, og ser hvor viktig gode fagfolk og rett maskinvalg er, skriver Pulg.

Videre poengterer han at Norge har signert naturavtalen i Montreal, som sier at 30 prosent av all nedbygd natur skal restaureres innen 2030.

– Gjør vi det langs elver får vi en bedre flomsikring med på kjøpet. Da blir det ikke bare mer liv, men også tryggere for folket, mener Pulg.

Utemiljøet påvirker flomfrekvens

Utemiljøet kan påvirke forekomsten og alvorlighetsgraden av flom.

I rapporten fra FoU-prosjekt 80184 skriver rapportforfatterne at de har analysert flomrisiko og miljøtilstand i fire eksempelvassdrag i Vestland fylke: Aurlandsvassdraget, Flåmvassdraget i Aurland kommune, Storelva i Gulen kommune og Nausta i Sunnfjord kommune.

I katalogen med flomsikringsmetoder har forskerne kommet frem til følgende prinsipper som bør anvendes under flomsikring:

• Steinsetting kun der det er nødvendig.
• Tilbaketrukket erosjonssikring og høy ruhet.
• Etablert kantvegetasjon med tett nettverk av røtter gir stabil erosjonssikring langs elver og bekker.
• Der erosjonssikring er nødvendig: Ru steinlegg fremfor glatt plastring.

Aktiv flomdemping

Rapportforfatterne skiller mellom passiv og aktiv flomdemping.

Vassdragsrestaurering, utvidelse av elveløp og elveslette til avlastning av andre arealer, miljøtilpasset steinsikring og flomvoll anses av rapporten som aktiv flomdemping.

«I tettsteder eller andre områder med begrenset plass kan flommur erstatte de mer plasskrevende diker eller flomvoller.»

Fordrøynings- eller retensjonsbasseng, reguleringsmagasiner og avlastning av hovedløp er også aktive tiltak for flomdemping.

Passiv flomdemping

Passiv flomdemping går ut på å bruke naturgitt terreng til flomvann og retensjon, ifølge rapporten. Å inkludere metoder til vurdering av erosjonsfare og morfodynamikk i fremtidens risikovurdering vil gi et bedre planleggingsgrunnlag, skriver rapportforfatterne.

Videre er andre aktuelle tiltak innenfor passiv flomdemping bevaring av myr, våtmark, innsjøer og skog, og bevaring eller restaurering av retensjonsvolum i elveslette langs et vassdrag.

«I bebyggede strøk kan forseglede overflater erstattes med permeable».

«Retensjonseffekten avhenger av elveslettens størrelse og er særlig stor i breie, flate elvesletter», skriver de videre.