Jan Morten Ertsaas, direktør i Siva (fra venstre), statssekretær Vegard Grøslie Wennesland (Ap) i Nærings- og fiskeridepartementet, og administrerende direktør Tor Inge Hjemdal i DOGA.Foto: Marius Lysø
Nytt verktøy skal forebygge konflikter
Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA, sier et nytt dialogverktøy for grønne industrietableringer kan bidra til å unngå konflikter og utsatte prosesser. Ifølge statssekretær Vegard Grøslie Wennesland (Ap) er ikke verktøyet laget for Nærings- og fiskeridepartementet selv, men for virksomhetene i næringslivet.
Dialogverktøyet gir ulike innganger til dialog for å utforske temaer, avdekke dilemmaer, tydeliggjøre problemstillinger og illustrere muligheter i møtet mellom industriaktører, vertskapskommuner og andre involverte i prosjektets tidlige fase.
Det er et rammeverk for samtalen mellom utbygger, lokalsamfunn og miljøet.
Kilde: Nærings- og fiskeridepartementet
Tor Inge Hjemdal presenterte dialogverktøyet på hovedkontoret til Motek og Ahlsell Norge på Brobekk i Oslo.
Annonse
– I 2022 la regjeringen frem Grønt industriløft, og DOGA ble spurt om å lage informasjons- og kunnskapsmateriell som svarer på hvordan man kan skape grønne industrietableringer som fremmer sosial og miljømessig bærekraft. Vi kommer mye lenger med samarbeid. I dokumentet finnes mange gode caser, sier Hjemdal.
Videre sier DOGA-direktøren at dialogverktøyets tre kjerneverdier skjønnhet, fellesskap og bærekraft handler om å tilpasse konstruksjoner til konteksten bedre.
– Det handler om å bruke arealer smartere, bygge tillit i prosesser og prioritere naturhensyn, for å nevne noen målsettinger. Det aller viktigste er effekten, som vi håper blir raskere, grønn omstilling, økt biologisk mangfold og styrket lokaldemokrati. Verktøyet kan også bidra til bedre gjennomføringsevne, at man unngår konflikter og utsatte prosesser, bemerker Hjemdal.
– Blir obligatorisk pensum i Siva
– Det er lett å falle i fella, og hvis vi gjør det blir et industribygg en firkantet stålkasse, sier Jan Morten Ertsaas. Han er direktør i Siva, et selskap som har vært med å lage dialogverktøyet.
Ifølge Ertsaas gir verktøyet perspektiver, og løfter dem ut av å tenke pris per kvadratmeter.
– Dialogverktøyet utfordrer nå ingeniører og samfunnsvitere med begreper vi vanligvis ikke bruker, for eksempel skjønnhet og fellesskap. Bærekraft må vi levere på uansett. Tradisjonelt er det lønnsomhet innenfor selve virksomheten som har vært i fokus. Dialogverktøyet gir oss begreper og verktøy, en inngang til en måte å tenke på, og blir obligatorisk pensum i Siva, påpeker Ertsaas.
– Betyr mye at fagarbeidere kan jobbe på supermoderne arbeidsplass
Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Vegard Grøslie Wennesland (Ap), sier de i departementet ser frem til å sette seg inn i dokumentet.
– Bestillingen dere fikk handler om mye mer enn at folk liker fine bygg. Det er en sammenheng mellom skjønnhet, bærekraft og fellesskap. Hvordan bygge industrien som kan virke grå og kjedelig? Arealbruk kan skape sterke følelser i et lokalmiljø, bemerker Wennesland.
Der noen ser industri og arbeidsplasser, ser andre behov for grøntområder eller boliger, ifølge statssekretæren.
– Derfor må det ses i sammenheng med industrien. Samtidig ble verdens land i fjor enige om naturavtalen, en avtale Norge bidro sterkt til. Dialogverktøyet handler om å snakke om ting for at prosjekter skal bli så bra som mulig. Det er enklere å bygge industri for en vertskommune, der utbygger og kommune stoler på hverandre, påpeker Wennesland.
– Kommer departementet til å ta i bruk dialogverktøyet?
– Vi har først og fremst bestilt dette for at det skal hjelpe de der ute, altså kommuner, bedrifter og lokalsamfunn i gode prosesser for å lage arbeidsplasser. Vi ser på verktøyet, men det er ikke vi som skal bruke det, svarer statssekretæren.
Grunnen til at departementet ville ta imot dialogverktøyet på hovedkontoret til Motek og Ahlsell, ifølge Wennesland, er at selskapene er konkurrenter som flyttet inn i samme bygg.
– De tenkte bærekraft, for å få plass til flere mennesker på mindre areal. Prikken over i-en står vi på nå, byggets femte fasade. Her er det plass til ansatte bier, blomster og det meste. I min oppvekst var dette et kjedelig industriområde. Det betyr mye at fagarbeidere kan jobbe her på en supermoderne arbeidsplass, og at takterrassen kan brukes av disse også. Grønne tak bør ikke være forbeholdt finansfolk, det bør være like naturlig for fagarbeidere på industriarbeidsplasser også, sier Wennesland.