Derfor mener Skanska at de har krav på 308 millioner kroner – Follobane-rettssaki gang

Skanska krever erstatning på 308.078.109 kroner etter at Bane Nor signerte kontrakt med Condotte d'Aqua SpA på EPC Oslo S-entreprisen på Follobanen. Det er denne summen de mener de hadde tjent på prosjektet dersom de hadde fått kontrakten.

Alle de fire store byggekontraktene på Follobanen er Engineering, Procurement og Construction-kontrakter (EPC). Disse kontraktene gir leverandøren betydelig frihet på løsninger, men det er også mulig å fastsette absolutte tekniske minstekrav det ikke er mulighet til å fravike. Part I-delen består av slike absolutte krav, mens part II-delen er ment som informasjon.

Det er dette Skanska og deres advokat Morten Goller i Wiersholm mener er kjernen i denne saken. At Bane Nor burde avvist Condottes tilbud ettersom de beskrev en annen løsning enn den som lå til grunn i konkurransegrunnlaget. Goller viste til at dette er gjeldende praksis både norske domstoler og i EU-domstolen.

«Minimum mandatory technical requirements»
Skanska viser til at det i konkuransegrunnlaget er spesifisert en løsning i grensesnittet mellom Drill & Blast-kontrakten og Oslo S-kontrakten under «minimum mandatory technical requirements» i Part I-dokumentene.

«Condottes løsning legger opp til en overgang i grensesnittet fra fjelltunnel til fjelltunnel og ikke fra en løsmassetunnel til fjelltunnel som forutsatt i Part I-dokumentene. Condotte har beskrevet en overgang fra fjelltunnel til løsmassetunnel i sitt tilbud, men på et annet sted enn det som er skrevet i konkurransegrunnlaget. Videre innebærer tilbudet at Condotte unnlater å ta ut et klart spesifisert fjellskjæring i grensesnittet. At dette unnlates innebærer en helt annen gjennomføring av kontrakten enn den påkrevde», skriver Skanska i sitt sluttinnlegg, som ble levert inn i forkant av rettssaken.

Vanskelig grensesnitt
Helt konkret er det området på nordsiden av Ekebergåsen hvor tunnelen fra Ski skal komme ut som beskrives her. Mens det er godt fjell i store deler av åsen kommer man her inn i et kort parti med mye dårlig fjell som blant annet inneholder betydelige mengder alunskifer. Dette leder igjen ut i et område med store forekomster av kvikkleire. I konkurransegrunnlaget er det derfor lagt stor vekt på dette som et av de mest kritiske punktene i hele Oslo S-kontrakten.

Goller viste til at Bane Nor selv hadde påtatt seg ansvaret med å prosjektere fjellskjæringen og grensesnittet der D&B- og Oslo S-kontrakten møtes, i motsetning til alt annet i kontrakten. Han pekte også på at det i kontraktsgrunnlaget ble understreket viktigheten av at Oslo S-entreprenøren sikret grensesnittet med 27 fjellankre innen en avtalt tidsfrist, slik at det ikke ville forsinke D&B-delen.

Dette reflekteres i dagmulktene som Bane Nor satt til 500.000 kroner per dag. Det er den nest høyeste mulkten som er spesifisert i kontrakten etter overtredelse av den totale ferdigstillelsesdatoen.

Det er også i dette området at arbeidet kommer nærmest eksisterende infrastruktur, da Mosseveien måtte legges om og over på en midlertidig bru for å gjøre plass til arbeidene med den beskrevne tunnelen.

- For oss er det litt spesielt at Bane Nor kan mene at det ikke skal gjøres slik, men samtidig knytter store dagmulkter til arbeidet, nevner det tre steder i part I-dokumentene og de selv lager prosjektering som viser at det skal gjøres på denne måten, sa Goller.

Alternativ Condotte-løsning
Condottes forslag legger opp til en annen løsning enn den som skisseres i konkurransegrunnlaget. De går helt vekk fra fjellskjæringen, og vil i stedet utvide tunnelen, som de allerede har signert kontrakt på, under punktet som var lagt inn som et krav i Part I-dokumentet. Her mener Skanska at Condottes tilbud skulle vært avlyst.

- I stedet får de ros og høy score for sin alternative løsning, og dette er sterkt medvirkende til at de vinner. Det er helt uforståelig, sa Goller.

Han viste til at prisingen av anbudet blir helt annerledes dersom man slipper å legge om Mosseveien og får mindre dårlig masse å hanskes med. Samtidig skriver Condotte i sitt tilbud at dette vil eliminere noen av risikofaktorene de har kalkulert med i prosjektet.

- Man skulle trodd Bane Nor hadde sagt at dette var en lur ide, men i strid med de absolutte tekniske minstekravene - så den løsningen er ulovlig. (At de sa til Condotte) Dere må gi oss et nytt tilbud eller så må vi avvise dere. Det de i stedet gjør er å gi Condotte en betydelig positiv score, for en løsning som er i strid med tildelingskriteriene, og et direkte brudd med konkurransegrunnlaget allerede på det punktet. Dette blir en dobbel fordel. Condotte får en betydelig besparelse, mer "slack", et enklere grensnitt og i tillegg en positiv score, sa Goller.

Positiv kontraktsinteresse
Det er altså dette Skanska mener gir grunnlag for krav om positiv kontraktsinteresse på over 308 millioner kroner. Det vil si det er den summen entreprenøren mener de ville fått i fortjeneste dersom de hadde vunnet frem med sitt anbud på 2,7 milliarder kroner.

Skanska mener at dersom Condotte var blitt avvist så måtte Bane Nor henvendt seg til dem som den eneste gjenværende tilbyder. Spesielt med tanke på at Oslo S-kontrakten allerede var lyst ut to ganger, og at gjennomføringen av denne er kritisk for andre deler av Follobanen.

Bane Nor svarer torsdag
Dette var den første av syv dager som er satt av til saken i Oslo tingrett, og det var bare Skanska som presenterte sin sak i retten onsdag.

Byggeindustrien prøvde å få en kommentar fra Bane Nors advokat Arne T. Andersen fra Kluge, men han ønsket ikke å føre saken i media, og henviste til sitt eget åpningsinnlegg torsdag.

Utfra Bane Nors allerede innsendte sluttinnlegg går det tydelig frem at de ikke deler Skanskas versjon. De går så langt som å si at Condottes tilbud «var markant bedre på både på pris, og på de kvalitative tildelingskriteriene som var oppstilt i konkurransegrunnlaget». De mener også at metoden Condotte ville bruke kunne vært tilbudt av en hvilken som helst annen entreprenør.

I skrivet benekter Bane Nor også at prosjekt automatisk hadde tilfalt Skanska dersom Condotte ble vraket, og skriver at «i lys av den betydelige budsjettoverskridelsen Skanskas tilbud representerte, samtidig som det var klart at markedet kunne tilby langt mer konkurransedyktige priser, er det ikke sannsynlig at Bane Nor ville tildelt kontrakten til Skanska».

Byggherren mener de hadde hatt anledning til å fortsette forhandlinger med tilbyderne, og på denne måten kunne forhandlet bort avvik i Condottes tilbud. Andersen kommer trolig mer inn på disse punktene under sitt innledningsforedrag.

Byggeindustrien følger saken også torsdag.