Utforsker maskinlading langs 10.600 kilometer riksvei

I mai tok Statens vegvesen initiativ til en markedsdialog der de ba bransjen om innspill om mulighetene for lading av drift- og vedlikeholdsentreprenørene sine kjøretøy og maskiner langs riksveiene.

I høringsdokumentet, som ble lagt ut på Doffin med frist 10. juni, stilte Vegvesenet en rekke spørsmål knyttet til ladeinfrastruktur, ladeteknologi og tilgang på elektriske maskiner som kan benyttes til drift og vedlikehold av riksveinettet.

– Statens vegvesen skal over halvere utslippene fra drift og vedlikehold innen 2030. Hvis dette skal gjøres elektrisk så må vi bygge ut ladeinfrastruktur, og det innebærer mer infrastruktur og tankegang enn hvis vi skal bruke biogass eller hydrogen. Derfor har Statens vegvesen satt i gang et prosjekt som skal få både oss, entreprenørene og andre aktører til å begynne å tenke på hvordan vi skal løse dette langs 10.600 kilometer med riksvei, sier Edvard Sandvik, fagdirektør klima og bærekraft i drift- og vedlikeholdsdivisjonen i Statens vegvesen, til Byggeindustrien.

Innspill

Ifølge Statens vegvesen mottok de innspill fra batteri- og ladeaktører, konsulentselskap, bransjeorganisasjoner, bilforhandlere, Nye Veier, utstyrsutleier, entreprenører, samt egen organisasjon.

Bransjeinnspillene utgjør deler av grunnlaget for et mulighetsnotat om elektrisk drift av riksveinettet og lading av entreprenørenes kjøretøy og maskiner.

Her er noen av hovedfunnene og anbefalingene Statens vegvesen presenterer i notatet:

Hovedfunn:

* Elektrisk drift av riksveinettet inkl. vinterdrift er mulig med dagens løsninger, og teknologien er i rask forbedring.

• Elektrisk brøyting er mulig i noen grad nå, og i stor grad om 1-3 år.
• Det er stort potensial for å elektrifisere annen drift enn brøyting.

* Elektrifisering vil gi betydelige lavere utslipp og energibruk.

* Ladetid/rekkevidde er i dag en utfordring. Dette kan løses eller avhjelpes med ulike strategier, teknologiutvikling vil redusere utfordringen.

Hovedanbefalinger:

* Det bør raskt fases inn elektrisk drift i mindre energikrevende driftsoperasjoner.

* Det bør fases inn mer elektrisk brøyting slik at el kan ta en betydelig andel av 55 prosent-målet i 2030.

• Det bør raskt testes ut og hentes erfaring med brøyting og vinterdrift under ulike forhold (by, fjellovergang, landevei osv).
• Bruk av driftskontraktenes bestemmelser som åpner for innfasing i pågående kontrakter bør benyttes.
• Elektrisk vinterdrift bør fases inn i 2026/27 kontraktene i et betydelig omfang.

* Egen ladeinfrastruktur for (vinter)drift bør etableres. Denne kan til å begynne med være fleksibel/midlertidig.

• Det må avklares mulige løsninger for hvem som skal drifte og eie ladestasjoner og batterier.
• Eierskap til fast ladeinfrastruktur kan gi eksisterende entreprenør en for stor konkurransefordel.
• I markedsdialogen peker mange aktører på at SVV bør eie infrastrukturen.
• Det kan være fordeler ved at entreprenør eller andre aktører eier.

* Etablering av ladeinfrastruktur tar tid. Utredning/kartlegging av ladelokasjoner for kontrakter med oppstart 2027-28 bør starte snart.

Oppsummering

I en oppsummering skriver Statens vegvesen at brøyting, snø- og isrydding er mest energikrevende og i praksis trolig dimensjonerende for ladeinfrastruktur for entreprenørenes kjøretøy og maskiner.

I oppsummeringen trekker Vegvesenet også frem at det er grunn til å anta at batterikapasitet og ladehastighet vil øke framover på nye kjøretøy. De antar at nye el-lastebiler som er tilgjengelige i 2026 vil ha minst 600 kWh batteri, og ladehastigheter på minst 700 kW.

Fornøyd med innspillene

Ifølge Edvard Sandvik i Statens vegvesen fikk bransjeaktørene veldig kort frist til å komme med innspill i markedsdialogen. Han understreker imidlertid at dette kun var en førstedialog og at veietaten planlegger mer dialog utover høsten, eventuelt til våren.

– Vi er godt fornøyde med innspillene vi har fått. Det er mange som har jobbet godt og kommet med gode tanker. Vi er klar over at det er en del utfordringer som må løses, for eksempel hvem som skal bygge og eie en eventuell ladeinfrastruktur som er nødvendig for veidriften og veivedlikeholdet. Vi aner ikke hvor vi ender opp, men vi er opptatt av få i gang tankegangen, og jeg synes vi har fått en del interessante innspill allerede, sier Sandvik.

Store klimagassutslipp

Klimagassutslippene fra drift av riksvegnettet er betydelige. Vegvesenet opplyser at forbruket ved brøyting varierer fra 0,4 til 1 liter diesel per kilometer. Etaten sitter foreløpig på lite erfaring og data på hvor mye energi elektrisk brøyting krever under ulike forhold.

– Vi planlegger testing vinteren 2024-25 for å få mer data på energiforbruk på elektriske brøytebiler sammenlignet med diesel, skriver Vegvesenet i mulighetsnotatet.

Teknologinøytrale

I høringsrunden har Vegvesenet kun bedt om innspill om elektrifisering, men veietaten understreker at de har en teknologinøytral tilnærming til nullutslippsteknologi.

– Vegvesenet er først og fremst opptatt av å kutte utslipp, og akkurat nå ser det ut som det er innenfor el at utviklingen går raskest og hvor mulighetsrommet stadig blir større, kommenterer Sandvik.