Neidenelva renner fra Enare i Finland og ut i Neidenfjorden i Sør-Varanger. Den er Nord-Norges viktigste lakseelv etter Tana og Altaelva. Som nasjonalt laksevassdrag er det vernet mot inngrep som kan skade villaksen. Foto: Ole-Tommy Pedersen / NTB
Fire år satt av til å kartlegge vernede vassdrag
For 50 år siden ble 390 vassdrag vernet her i landet. Samtidig som det igjen tas til orde for å åpne flere av dem, skal NVE se på hvordan vernet har virket.
Hensikten med å verne vassdragene var blant annet å beskytte naturverdier, kulturminner og friluftslivsinteresser, ifølge NVE.
– Gjennom et fireårig prosjekt skal Norsk institutt for naturforskning (Nina) blant annet lage verktøy for å kartlegge hvilke verdier som finnes i de vernede vassdragene, sier seniorrådgiver Silje Aakre Solheim i NVE.
Mange av de største elvene var på 1970-tallet allerede bygd ut til vannkraft, derfor skulle man nå ta vare på et representativt utvalg, og ikke minst uberørt natur.
– Likevel er det i dag bygd både veier, minikraftverk og det blir drevet med landbruk i og langs vernede vassdrag, påpeker NVE.
Flere partier har gått inn for det Frp foreslo allerede i 2021 – å åpne flere vernede vassdrag for å utnytte vannkraften.
NVE sier ikke noe om dette, men skal lage en oversikt over hvilke typer vassdrag som er vernet, og hvor store inngrep som er gjort. De skal bruke data fra tidligere rapporter, geologiske kart, feltundersøkelser og modellering.
De skal også evaluere hvordan forvaltningen er og har vært, og dermed legge grunnlaget for en fortsatt god forvaltning, går det fram av pressemeldingen.
