Prosjekt- og prosessutvikling taper kampen om forskningsmidlene - næringen ber samferdselsministeren ta grep

I et digitalt møte gjennomført fredag møttes representanter for hele bygg- og anleggsnæringen under Prosjekt Norge-paraplyen med samferdselsminister Knut Arild Hareide. Temaet var forskningsmidler i samferdselssektoren.

Daglig leder Stein Mjøen i Prosjekt Norge sier til Byggeindustrien at de hadde to hovedbudskap i møtet med Hareide denne fredagen: Politisk ledelse må ta tak i virkemiddelapparatet for forskning og utvikling slik at prosjekt og prosess løftes opp, og konklusjonene fra rapporten Transport21, som kom i 2019, må følges opp i NTP.

Til stede i møtet med statsråden var Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA), Nye Veier, Statens vegvesen, Bane NOR, Rambøll og Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) samt representanter fra NTNU og Prosjekt Norge.

Anbefaler tre prosent til FoU

Transport21-rapporten var et innspill til strategi for forskning, utvikling og innovasjon i transportsektoren, rettet mot myndigheter, FoU-aktører og næringsliv, som kom i slutten av 2019. Rapporten var bestilt av Samferdselsdepartementet og ble skrevet i regi av Forskninsrådet.

Administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i RIF sier rapporten kommer med mange anbefalinger til myndighetene som anleggsnæringen lenge også har ønsket seg.

– Men den har egentlig bare blitt liggende hos departementet, og man har ikke helt tatt stilling til om man skal følge opp anbefalingene. Vi mener helt klart at anbefalingene må følges opp i NTP. En av de konkrete anbefalingene fra Transport21 er blant annet at tre prosent eller mer av midlene i NTP bør øremerkes for forskning og innovasjon. Vi ønsker også å spisse denne anbefalingen og si at dette også bør overføres til alle store prosjekter. Dette mener vi er nødvendig for å få til de tingene myndighetene ønsker seg av samferdselssektoren, sier Hansteen.

Last ned rapporten Transport21 her.

Blir ikke prioritert

Hansteen håper myndighetene blir flinkere til å bruke det triangelet av kompetanse som Prosjekt Norge utgjør med sin sammensetning av akademia, utbyggingsetatene og nærings- og bransjeorganisasjonsliv. Prosjekt Norge-leder Stein Mjøen understreker at en viktig del av møtet var å gjøre samferdselsministeren oppmerksom på hva Prosjekt Norge faktisk tilbyr av kompetanse.

– Statsråden takket for innsikten, og vi mener det er solid overlapp mellom hva myndighetenes behov er og hva det er vi tilbyr, sier Mjøen.

Prosjekt Norge er et forskningssenter eid av NTNU, hvor universitetene BI, UiA, Oslo Met og NMBU, samt SINTEF er med som akademiske partnere, og hvor samtlige av de store statlige utbyggingsetatene, bransjeorganisasjoner, entreprenører og rådgivere fra bygg og anlegg er med.

– Det at Prosjekt Norge dekker hele verdikjeden på denne måten, gjør oss unike, sier Mjøen.

Han forteller videre at senteret i dag opplever at forskning og utvikling innen prosjektarbeid og prosess kommer til kort når det gjelder forskningsmidler, og Mjøen mener bygge- og anleggsnæringen har mye å vinne på at tendensen snus.

– Det er flere som erfarer at Norges Forskningsråd ikke prioriterer søknader som gjelder forskning på prosjekt eller prosess. Disse prosjektene får bare helt unntaksvis støtte, og samferdselsprosjekter kommer spesielt dårlig ut, siden det offentliges bidrag i prosjektet ikke telles med i helheten når et prosjekt vurderes for forskningsstøtte, sier Mjøen.

Basert på en årlig utbyggingsportefølje i Norge verd omtrent 700 milliarder kroner, påpeker Prosjekt Norge-sjefen at enhver effektivisering kan utgjøre store beløper i sparte utgifter.

– Det er et stort potensial, og dette vet statsråden. Men det krever forskning for å komme frem, sier Mjøen, som mener de fikk gode signaler fra Hareide om at Samferdselsdepartementet vil følge opp møtet.

– Vi opplever at han ser nytteverdien til Prosjekt Norge, og vi gikk fra møtet med en god følelse av at statsråden vet hva som må til, sier Mjøen.