Kjøler ned Norges nye kampflybase

Forsvarsbygg stiller høye krav til miljø og har i denne forbindelse utviklet en løsning som tar vare på varmen fra kjøleprosessen for å gjenbruke den til oppvarming av bygg. I perioder med lite varmebehov vil denne varmen lagres i brønnparken og igjen hentes opp for oppvarming av byggene når behovet er stort.

Båsum Boring Trøndelag AS har sikret seg kontrakten på etablering av en brønnpark på 144 brønner for den nye energisentralen som skal etableres på Ørland Hovedflystasjon. Kontrakten på 16 millioner kroner er det største enkeltoppdraget til firmaet, med base i Børsa i Skaun kommune i Sør-Trøndelag, heter det i en pressemelding.

Forsvarsbygg legger opp til at Ørland Hovedflystasjon skal dekke hele sitt årlige energibehov for varme og kjøling med fornybar energi innen 2025.

To faser

Brønnparken vil bli etablert i to faser, med 72 brønner i 2016 og ytterligere 72 brønner i 2018

Hver brønn skal etableres med en dybde på 250 meter, og dette er dybden som er prosjektert for best mulig energiutnyttelse av brønnparken, forklarer daglig leder Hilde Anita Grandetrø.

Båsum har sikret seg totalentreprise for både prosjektering og utførelse av brønnparken.

Når erfaring av de 72 første brønnene er dokumentert vil dette danne grunnlag for etableringen av den andre brønnparken i 2018. Man vet eksempelvis ikke nøyaktig hvordan grunnforholdene er før de første borehullene er etablert, sier Grandetrø.

Grandetrø er svært så fornøyd med å ha vunnet kontrakten i skarp konkurranse med tre andre aktører.

– Vi vant på kombinasjonen av pris og kvalitet. For oss er dette enn viktig jobb og det er vårt største prosjekt siden vi ble etablert i Trøndelag i 1995. Det er dette vi kan, og et så stort og viktig oppdrag vil løfte oss enda et par hakk, sier Grandetrø.

– Vi er trygg på selve gjennomføringen, men det er alltid et visst spenningsmoment når det gjelder de geologiske forholdene. Det er ikke bestandig kart og terreng stemmer, men uansett hva vi møter på Ørland så skal vi løse utfordringene, lover hun.

Grunnforhold kan gjøre utførelsen krevende og stiller store krav til boreoperatøren understreker Grandetrø, som også har sørget for at selskapet har det beste utstyret for dette oppdraget.

– En ny og miljøvennlig borerigg og kompressor er på plass i tillegg til at også øvrig driftsmateriell er av høy kvalitet.

Tre rigger i sving

Båsums del av prosjektet er selve brønnboringen, inkludert sammenkobling fram til energisentralen. Prosjektet skal være sluttført innen 15.oktober. Selve energisentralen er et eget prosjekt med egen entreprenør. Når riggen er på plass er det mulig å bore om lag 300 meter per dag. Totalt vil det bli benyttet tre rigger i snitt på Ørland. Båsum vil dermed ha fire personer på hvert skift. Hver rigg betjenes av én operatør, mens anleggslederen håndterer øvrig logistikk på anlegget. – Når de første 12 brønnene er ferdig boret starter sammenkoblingen opp mot en samlekum. I dette prosjektet samles totalt 24 brønner i hver samlekum, og tre samlekummer viderekobles til en felles kum for hele brønnparken, forklarer Grandetrø.

Energibrønner i fjell

Energibrønner er en betegnelse for brønnpark for uttak, tilbakeføring og lagring av termisk energi ved moderat temperatur i berggrunnen, grunnvann og jord. Ved hjelp av varmepumper kan systemene utnyttes til svært energieffektiv og miljøvennlig oppvarming og kjøling av alle typer bygninger.

Enegibrønnparker beregnes slik at de kan mellomlagre energi i de perioder det er ubalanse mellom produksjon og forbruk varme, (sommer – vinter). I dette tilfellet etableres altså i første omgang 72 brønner med borehull på 250 meters dybde og med en diameter på 115mm. Kollektorslangen plasseres i borehullene som et enkelt eller dobbelt U-rør. Overflatevann og eventuelle løsmasser holdes ute fra brønnen med foringsrør i stål som settes ned i fast fjell.

– Typisk varmeuttak fra energibrønner i fjell er 35 W per meter borehull med variasjoner fra 20 til 80 W/m. Varmeuttaket og følgelig nødvendig borehullsdybde er avhengig av blant annet berggrunnens sammensetning og oppsprekking, terrengets helning, grunnvannsnivået og brønnenes innbyrdes plassering i forhold til grunnvannsstrømmen. Det største varmeuttaket får en i områder med oppsprukket fjell og godt grunnvannstilsig. I tørre brønner fylles borehullet med vann, borkaks eller en blanding av bentonitt og kvartssand for å forbedre varmeoverføringen mellom fjellet og kollektorslangen, forklarer anleggsleder Arild Rønning i Båsum Boring Trøndelag.

Profesjonell oppdragsgiver

– Det er stort for oss at kampflyene kommer i vår region. Vi har lagt alle kluter til for å få dette oppdraget. Her både prosjekterer vi og gjennomfører selve boringen, og vi opplever Forsvarsbygg som en profesjonell oppdragsgiver med klare retningslinjer og systemer. Samtidig er de tydelig på at det er vi som er eksperter på boring, og at vi skal bruke våre kvalitetssystemer for å løse oppdraget optimalt. Vi er svært tilfreds med å konstatere at våre intern-systemer for kvalitetskontroll og HMS holder mål også i forhold til de krav Forsvarsbygg stiller, sier en engasjert daglig leder i Båsum Boring Trøndelag. Med på laget har hun ni medarbeidere som alle følger prosjektet med stor interesse. Medarbeidere som skal arbeide på basen må sikkerhetsklareres.

– Vi skal likevel håndtere dette oppdraget som om det er en helt ordinær jobb, selv om det er spesielt. Oppdraget har noen dimensjoner over seg som gjør at vi må være ekstra skjerpet, slår Grandetrø fast.

Overgang til grønn fornybar energi

Kåre Skinnes i Forsvarsbygg er prosjektlederen som har ansvaret for utvikling og gjennomføring av energiprosjektet med blant annet etableringen av brønnparken med totalt 144 brønner.

– Løsningen som nå er valgt er basert på forsvarsdepartementets høye krav til miljø og overgang til grønn fornybar energi, samt økonomiske beregninger basert på LCC beregninger. (life cycle cost). Det vil si den økonomisk mest fordelaktige løsning over produktets levertid, forklarer Skinnes.

– Ut fra den store utbyggingen som er i arbeid på Ørland og med de kjølebehov som kommer for flysimulatorer og mere blir det store behov for produksjon av isvann, sier han.

I tillegg til at det skal utbygges mellom 40.000 og 60.000 kvadratmeter med nye bygg har Forsvarsbygg planlagt å fase ut alle fyrkjeler med fossilt brensel som i dag produserer varme til ca 60 000 kvadratmeter. Energisentralen er dimensjonert til å kunne dekke hele varme og kjøle behovet til Ørland hovedflystasjon.

Skinnes forteller at det har vært vurdert flere løsninger for oppvarming, inkludert også biobrensel med flis og pellets løsninger.

– Ut fra den store utbyggingen som er i arbeid på Ørland og med de kjølebehov som kommer for flysimulatorer og mere blir det store behov for produksjon av isvann, sier han.

Lokalt fjernvarmenett

– Ved se på begge disse behovene sammen, er det utviklet en løsning der varmen ikke fjernes med tørrkjølere over tak som tradisjonelt, men i stedet foredles gjennom varmepumper til 60 grader C og sendes deretter ut på et lokalt fjernvarmenett for oppvarming til andre bygg. Det er dette samspillet mellom kjøling og varme og i tillegg at vi kan drifte og vedlikeholde et teknisk anlegg i stedet for flere som gjør løsningen konkurransedyktig, forklarer Skinnes.

For å kunne produsere isvann er maskinene avhengig av å bli kvitt varmen som hentes ut. Selve brønnparken vil da fungere som et bufferlager mellom sommer og vinter. I tillegg til selve energisentralen etableres også et rørsystem for fjernvarme og fjernkjøling som gjør at byggene knyttes sammen og kan få sine leveranser fra anlegget. Utfasing av eksisterende fyrkjeler som forbrenner fossilt brensel er planlagt i neste fase og derfor kan også brønnparken gjennomføres i to trinn.

Kan suppleres

Dersom varmebehovet over tid blir større enn hva det planlagte anlegget kan levere fra prosesskjøling, vil det måtte suppleres med ytterligere energi. Dette er i første omgang tenkt ved bruk av bio-olje som spisslast da det kun er få dager i året behovet er stort.

– Vi kan også vurdere å bore anda flere brønner, men da med vesentlig større avstand for å kun hente energi fra grunnen, ikke lagre. Disse bores på en annen måte da ny energi må tilføres fra omgivelsene i sommerperioden. Alternativt er der mange nye grønne tekniske løsninger under utvikling som kan vurderes før behovet blir så stort. Energisentralen er derfor planlagt med tanke på å kunne tilpasse seg slik ny teknologi, sier Skinnes til slutt.